Sandvika møter Terminator

I 2 uker har vi hatt et reklame prosjekt på Sandvika vgs. 180 førsteklassinger har sprunget i korridorene med videokamera i hendene. Det at elever fra studiespesialiserende i det hele tatt skulle greie å sette sammen en informativ reklamesnut om Sandvika vgs er utrolig. Det er liksom Medier og Kommunikasjon som skal redigere ikke vi...!

Jeg er veldig fornøyd med resultatet i min gruppe gitt at dette hadde vi ikke gjort før. For det første kan vi ikke filme. Etter noen timer, unnskyld mange timer med redigering, begynte filmen å ta form. Vi hadde greid å belyse de temaene vi skulle, og vi hadde fått med info om de fleste av skolens fasiliteter. 

"Terminator Sandvika" er kanskje en litt spesiell tittel for en informativ reklamefilm. En ting som er sikkert er ihvertfall at det var et gjennomtenkt valg. Vi som følger mye med i reklameverden vet at det er en ny trend som blomstrer opp for tiden. Nemlig det å lage reklamen som en film med en kjent skuespiller, eller et kjent plott. Videre er det jo nå kjent at det kommer en ny Terminator film til sommeren så 

hva ville ikke gi mer PR en å bygge plottet på det... Og det er jo akkurat mot sommeren filmen skal "go publick" da nye elever skal finne fram på skolen. Jeg vil si at filmen vår informerer relativt godt samtidig som den får fram at "vi ikke leker IT". Vi brukte også en rekke andre virkemidler, men felles for dem alle var at ingen kunne bryte med "filmreklame" sjangeren vi valgte, de skulle heller utdype den. 

Det skal sies at vi møtte en rekke problemer underveis. Det kan man også se av det ferdige produktet. For å underbygge Terminator temaet la vi i utgangspunktet på gamle krigssanger og kristne sanger. Vi brukte foreksempel sangen "Dies Irea", men pga opphavsrett og andre lover var det strenge restriksjoner på hvor mye av sangen vi kunne bruke. (lov §3) . Så med mangel på tid måtte vi fylle inn litt "alternativ" musikk. Jeg sier ikke at det ikke fungerte, bare at det kunne vært gjort bedre. 

"Dette er noe av det mest imponerende jeg har sett" er det eneste jeg har å si til resten av klassen, og diverse andre klasser, sine bidrag til prosjektet. Det er sikkert at Sandvika vgs ikke kun utvikler mediaspesialister på MK, SSP følger hakk i hæl. Noe jeg også har nevnt tidligere i forbindelse med en tidligere norskfilm vi lagde. 

Alt i alt et artig prosjekt, og nok en grunn for å velge Sandvika vgs!

Foto: cyberpunkreview

Reklame på godt og vondt

Reklame kan være hva som helst, og den er over alt. Bare noe så hverdagslig som en tur til butikken kan bli en stor reklamekampanje. Reklamen du da ser og videre bærer er i form av logoer som ofte er plassert på handleposer... En reklames oppgave er å selge noe eller markedsføre et produkt. En reklame trenger nødvendigvis ikke å være positivt. Et eksempel på dette er valget 2008 i USA. Under valget publiserte republikanerne reklame som kun forsøkte å svartmale demokratenes predidentkandidat, Obama. 

For at reklamen skal ha effekt brukes det mange ulike virkemidler. Det er kombinasjoner av ulike virkemidler som skaper størst effekt. Foreksempel vil bruk av sterke farger, kjendiser og fornyelse skape en større effekt en en reklame som kun bygger på et virkemiddel. 

I dagens samfunn er reklame blitt så hverdagslig at vi nærmest ikke tenker over den. Du kan foreksempel ikke gå 5 min i byen uten å se en grønn buss hvor det står CDON.COM dekorert over hele bussen.

For å forklare hvordan reklame er bygd opp, uten å lage et langt innlegg om det, skal jeg kort forklare AIDA prinsippet. Dette er prinsippet bak enhver reklame, de norske ordene bak forkortelsen er; A-Oppmerksomhet I- Interesse D- Ønske A- Handling. En god reklame kombinerer disse elementene på ulike måter.

Jeg skal nå prøve å analysere en reklame. Jeg tenkte først å analysere en tv reklame.  Men, så kom jeg på at den reklamen som virkelig er god er den reklamen vi omgås hele tiden. Derfor har jeg valgt Kiwi-kjeden sin reklame, som dere kan se gjennom innlegget. Jeg tror jeg tør påstå at det er få reklamer som er mer vellykkede enn reklamen"moms kutt på frukt og grønt". Jeg kan i hvert fall si på vegene av min familien at vi handler på Kiwi på grunn av deres gode markedsføring.

"Vi kutter momsen" står overalt. Kiwi nøyer seg ikke med litt reklame, de vil vise Norge at de mener alvor. Det kommer tydelig fram at hensikten med annonsen er å kapre nye kunder. Jeg tror kundegruppen reklamen gjenspeiler primært er personer fra 20 års alderen til personer langt oppe i årene. For å få leseren interessert spiller reklamen på den særegne Kiwi- grønnfargen. En annen viktig faktor reklamen har er at den blir endret hele tiden, men budskapet er likt. På den måten får reklamen stadig ny oppmerksomhet.

Reklamen bruker "store bokstaver" og "spiller på" lommeboken og sunnhet.  "Hvem vil vel betale unødvendig mye for noe staten for lengst burde gjort billig", forklarer Kiwi gjenom sin reklame. På den måten setter Kiwi seg selv i et godt lys, og får både staten og andre matvarekjeder til å fremstå som griske og uansvarlige.

Reklamen er god fordi Kiwi øker stadig sin manrkedsandel. Fornyelse av reklamen sørger for at folk igge går lei. Det er likevel en hake knyttet til reklamen. Enkelte hevder at Kiwi faktisk ikke gir folk momsrabatt slik de lover i reklamen. Uansett, Kiwi selger bra, og da er hensikten med reklamen oppnådd. 

Foto/reklame: Kiwi

"For de uten P"

Her kommer en matte oppgave til mine leseres store fortvilelse. Ops, Ops dette er ikke en oppgave for dere med P-matte.

Et hint kan jeg gi; derivasjon er et fint sted å begynne. Hvis dere greier oppgaven eller tror dere greide den,  send gjerne løsningsforslaget som kommentar til innlegget!

-> Du har en kvadratisk papplate med sider 10 cm:

-> Klipp ut hjørner og brett slik at platen blir en eske uten lokk.

-> Hvor store hjørner må du klippe for at volumet av esken skal bli størst mulig?