tag:blogger.com,1999:blog-88273672556227439892024-02-06T22:03:23.124-08:00Kenobi's PLANETKennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.comBlogger22125tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-46117450129392203502010-11-23T23:19:00.000-08:002010-11-23T23:36:29.538-08:00NY...realismen<p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; mso-margin-top-alt: auto; mso-margin-bottom-alt: auto" class="MsoNormal"><b><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" >1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?</span></b><br /></p><p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; mso-margin-top-alt: auto; mso-margin-bottom-alt: auto" class="MsoNormal"><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" >Denne statuen forestiller An-Magritt. Hun er hovedpersonen i <i style="mso-bidi-font-style: normal">Nattens Brød</i>, en serie på fire bøker utgitt av Johan Falkberget. Bøkene kom ut i 1940-1959. </span><br /></p><p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; mso-margin-top-alt: auto; mso-margin-bottom-alt: auto" class="MsoNormal"><b><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" >2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.</span></b><br /></p><p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; MARGIN-BOTTOM: 0pt" class="MsoNormal"><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" >Med tradisjonalisme mener man viljen til å holde på det tradisjonelle i diktningen. Tradisjonalister er opptatte av å holde på fast og konservativ oppbygning i diktning. Tradisjonalistene var allikevel villige til å endre litt på sine skrivemåter. Dette kun når de overførte noe av uttrykksformene som alerede eksisterte. Blant tradisjonalistene har vi <span style="mso-spacerun: yes"></span>for eksempel Welhaven. Han stod i motsetning til Wergeland som skrev fritt. </span></p><br /><p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; mso-margin-top-alt: auto; mso-margin-bottom-alt: auto" class="MsoNormal"><b><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" >3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?</span></b></p><p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; mso-margin-top-alt: auto; mso-margin-bottom-alt: auto" class="MsoNormal"><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" >Denne perioden er preget av et generasjonsskifte av forfattere; Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie, Skram og Obstfelder døde alle mellom 1900 og 1910. Heldigvis kom det mange nye forfattere i denne perioden blant annet Undset, Falkberget, Duun og Øverland.<span style="mso-spacerun: yes"> </span>Dette fikk en stor betydning for den norske litteraturen i tiden fremover. </span><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" >Siden de første tiårene av 1900-tallet var preget av krig, et forandret dagligliv og generell kaosfølelse. Derfor er det ikke rart at mange forfattere valgte å gå tilbake i tid i romanene sine. </span><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" >I motsetning til realismen på slutten av 1800-tallet, omhandlet nyrealismen ikke i så stor grad kritisk realisme. Istedenfor å berøre disse emnene tok de nå heller for seg; moralske og etiske dilemmaer i sine nye verkene. De skulle ikke lenger dømme mennesket. De skulle forklare det. Dette er grunnen til at nyrealismen kan bli karakterisert som etisk realisme. </span><br /></p><p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; mso-margin-top-alt: auto; mso-margin-bottom-alt: auto" class="MsoNormal"><b><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" >4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.</span></b><br /></p><p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; mso-margin-top-alt: auto; mso-margin-bottom-alt: auto" class="MsoNormal"><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" >Sigrid Undset (1882-1949) ble født i Danmark. Hun ble derimot ikke lenge i Danmark da familien flyttet til Norge da hun ble to år gammel. Som voksen jobbet Undset på kontor i ti år. Dette fordi hun hadde en svak økonomi som var preget av markedet. På siden, studerte hun det hun likte nemmelig litteratur. i 1911 slo hun gjennom med <i style="mso-bidi-font-style: normal">Jenny</i>, men er nok mest kjent for trilogien om Kristin Lavransdatter (1920-1922). Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur i 1928. </span></p><br /><p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; mso-margin-top-alt: auto; mso-margin-bottom-alt: auto" class="MsoNormal"><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" >Johan Falkberget (1879-1967) ble født i Røros, der han jobbet i gruvene i tjue år fra han var kun sju år gammel. Han leste og skrev ved siden av gruvearbeidet, og da han var i tjueårene begynte han å arbeide som journalist, redaktør og forfatter. I løpet av sin forfatterkarriere skrev han romaner, noveller og andre fortellinger, og hans mest kjente verker er skrevet med handling i gruvemiljøer, som han selv var kjent med, blant annet <i style="mso-bidi-font-style: normal">Den fjerde nattevakt</i> (1923) og <i style="mso-bidi-font-style: normal">Nattens brød</i> (1940-1959). </span></p><br /><p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; mso-margin-top-alt: auto; mso-margin-bottom-alt: auto" class="MsoNormal"><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" >Olav Duun (1876-1939) ble født i Namdalen, og det var herfra han senere tok inspirasjon til sine verker. Han skrev mye om etiske og psykologiske temaer, som var typisk for nyrealismen (etisk realisme), og dette er også tema i hans mest kjente roman <i style="mso-bidi-font-style: normal">Medmenneske </i>(1929), første del av en trilogi. Duun ga ut sin siste roman, <i style="mso-bidi-font-style: normal">Menneske og maktene </i>i 1938. Spesielt med Duun var at skildret kvinnesinn med en uvanlig innlevelse, og han forfektet kvinners stilling i det moderne samfunnet. </span></p><p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; mso-margin-top-alt: auto; mso-margin-bottom-alt: auto" class="MsoNormal"><b><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" >5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?</span></b><br /></p><p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; mso-margin-top-alt: auto; mso-margin-bottom-alt: auto" class="MsoNormal"><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" ><strong>Sigrid Undset</strong> var konservativ på flere områder, blant annet hennes personlige forhold til religion. Hun var derimot ikke veldig antimoderne, og hennes verk var moderne når det kommer til temaer, som brøt med idealer på den tiden. </span></p><br /><p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; mso-margin-top-alt: auto; mso-margin-bottom-alt: auto" class="MsoNormal"><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" ><strong>Johan Falkberget</strong> skriver også nyrealistisk, i <i style="mso-bidi-font-style: normal">Den fjerde nattevakt </i>som beskriver utroskap mellom en prest og en vanlig kvinne. Dette var helt klart i strid med normer og tabuer på den tida, det utfordret også tanken om at kjærlighet ikke kunne skje mellom to personer av ulik samfunnsklasse.</span></p><br /><p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; mso-margin-top-alt: auto; mso-margin-bottom-alt: auto" class="MsoNormal"><span style="mso-fareast-: NO-BOK;font-family:'Times New Roman';" ><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:85%;"><strong><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSu-fEkqD15suaeOWS6znfOWaB8lG0LpUOmHdC4C-PLEQ6MFDOIWmUDeem02a4ri5OnRWtUtCljrRh7OxLpK9lwQPEHCBWwSFW3zONU9v1qEJbeM9Y5yJv7WVSZrZBa6ktNIZ4VEysl_in/s1600/olav.jpg"><img style="MARGIN: 0px 0px 10px 10px; WIDTH: 246px; FLOAT: right; HEIGHT: 320px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5543013549964338642" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSu-fEkqD15suaeOWS6znfOWaB8lG0LpUOmHdC4C-PLEQ6MFDOIWmUDeem02a4ri5OnRWtUtCljrRh7OxLpK9lwQPEHCBWwSFW3zONU9v1qEJbeM9Y5yJv7WVSZrZBa6ktNIZ4VEysl_in/s320/olav.jpg" /></a>Olav Duun</strong> skrev verker som helt klart havner innenfor den etiske realismen. Mange av hans verker omhandler psykologi, etikk og moral, og han gjør virkelig et dypdykk i menneskesinnet i <i style="mso-bidi-font-style: normal">Medmenneske</i> (1929). Her må leseren gruble over eksistensielle spørsmål og hva som er rett og galt.<span style="mso-spacerun: yes"> </span></span></span></span><br /></p><p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; mso-margin-top-alt: auto; mso-margin-bottom-alt: auto" class="MsoNormal"><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" ></span></p><br /><p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; mso-margin-top-alt: auto; mso-margin-bottom-alt: auto" class="MsoNormal"><b><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" >6. Hva var de viktigste stridsspørsmålene under kulturdebatten i 1930-årene?</span></b></p><br /><p style="LINE-HEIGHT: 19.2pt; mso-margin-top-alt: auto; mso-margin-bottom-alt: auto" class="MsoNormal"><span style="mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-fareast-language: NO-BOKfont-family:arial;font-size:85%;" >Under denne debatten mellom konservative og radikale var det stort sett stridsspørsmål som omhandlet seksualitet. Teorien den østerrikske legen Sigmund Freud publiserte vakte stor oppstandelse; det ble en debatt mellom de konservative kristne og andre, radikale mennesker. Blant annet var Øverland på de radikales side, og holdt et foredrag som fremstilte kristendommen som en plage og undertrykkende faktor på mennesker. På den andre siden var blant annet Berggrav, Hallesby, Fangen, Ramm og Groth. Generelt var spørsmål om seksualitet og barneoppdragelse de viktigste</span><br /></p><p class="MsoNormal"><?xml:namespace prefix = o /><o:p><span style="font-family:arial;font-size:85%;"></span></o:p></p>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-36383195344259645982010-10-28T07:39:00.000-07:002010-10-28T07:51:52.847-07:00SVÆRMERE (1904)<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimHqiL6LoQnQzKZyVFAkWoEsOpaIIHJrtlwV8s6zmaW3Ugl-wvNBUOHhJi2NxoUJ_o8VV5ze7Q_lFYFc4MW7yoqm7VW-_OjuBwdiGDo303ZVw9db4z-9yo9SXeb-ffgaiCp-vyYN6URRcF/s1600/telegrafisten.bmp"><img style="MARGIN: 0px 0px 10px 10px; WIDTH: 194px; FLOAT: right; HEIGHT: 200px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5533107996051951378" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimHqiL6LoQnQzKZyVFAkWoEsOpaIIHJrtlwV8s6zmaW3Ugl-wvNBUOHhJi2NxoUJ_o8VV5ze7Q_lFYFc4MW7yoqm7VW-_OjuBwdiGDo303ZVw9db4z-9yo9SXeb-ffgaiCp-vyYN6URRcF/s200/telegrafisten.bmp" /></a><br /><p style="tab-stops: 212.65pt right 446.55pt" class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-family:Calibri;"><span style="mso-list: Ignore">1.<span style="font-size:0;"> </span></span></span><span lang="NO-NYN">Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen. </span></p><p style="MARGIN: 0cm 0cm 12pt; tab-stops: 52.5pt right 446.55pt" class="MsoListParagraph"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK">Sværmere er en roman som av Knut Hamsun. Romanens handling foregår i nordland. Handlingen skjer hos handelsmannen Mack som bor på Rosengård. Her møter vi telegrafisten Rolandsen som raskt forelsker seg i datteren til tettstedets patriark. I romanen får vi vite hans arbeid og handlinger for å vinne denne kvinnen. Romanen skiller seg fra Hamsuns klassiske verker ved å fokusere på en barsk og folkelig fortellerstil. Boken er svært kort, men den inneholder selv om et rikt persongalleri og overraskende innslag.<span style="mso-spacerun: yes"> </span></span></p><p style="MARGIN: 0cm 0cm 12pt; tab-stops: 52.5pt right 446.55pt" class="MsoListParagraph"><span style="mso-bidi-mso-ansi-language: NO-BOK;font-family:Calibri;" ><span style="mso-list: Ignore">2.<span style="font-size:0;"> </span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK">Presenter hovudpersonane i Sværmere: </span></p><p style="TEXT-INDENT: -18pt; MARGIN-LEFT: 71.4pt; tab-stops: 70.9pt right 446.55pt; mso-list: l1 level1 lfo2; mso-add-space: auto" class="MsoListParagraphCxSpMiddle"><span style="FONT-FAMILY: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol; mso-bidi-mso-ansi-language: NO-BOKfont-family:Symbol;" ><span style="mso-list: Ignore">·<span style="font-size:0;"> </span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK">Ove Rolandsen er en mann som jobber i embetets administrasjon som telegrafist. Hans rolle i ”Sværmere” er som kvinnenes mann og har gjennom romanen et tett forhold til samtlige i persongalleriet.<span style="mso-spacerun: yes"> </span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK"><?xml:namespace prefix = o /><o:p></o:p></span></p><p style="TEXT-INDENT: -18pt; MARGIN-LEFT: 71.4pt; tab-stops: 70.9pt right 446.55pt; mso-list: l1 level1 lfo2; mso-add-space: auto" class="MsoListParagraphCxSpMiddle"><span style="FONT-FAMILY: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol; mso-bidi-mso-ansi-language: NO-BOKfont-family:Symbol;" ><span style="mso-list: Ignore">·<span style="font-size:0;"> </span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK">Handelsmannen Mack er tettstedets patriark. Han fremstilles som en mektig handelsperson. Noe det ofte gjøres poeng av ved hans røde magebelte. Som gjerne ses på som et symbol på makt og rikdom. Mack har derimot ikke så mye penger og blir utsatt for et tyveri. Elise Mack er datteren hans og han vil gjerne ofre henne for en mektig dansk skipsreder for å skape gode handelsavtaler.</span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK"><o:p></o:p></span></p><p style="TEXT-INDENT: -18pt; MARGIN-LEFT: 71.4pt; tab-stops: 70.9pt right 446.55pt; mso-list: l1 level1 lfo2; mso-add-space: auto" class="MsoListParagraphCxSpMiddle"><span style="FONT-FAMILY: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol; mso-bidi-mso-ansi-language: NO-BOKfont-family:Symbol;" ><span style="mso-list: Ignore">·<span style="font-size:0;"> </span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK">Elise Mack er datteren til Mack. Hennes forhold til Rolandsen spiller en viktig rolle i filmen.<span style="mso-spacerun: yes"> </span>Elise fremstilles som en pen embetskvinne som tar ansvar og hjelper faren med bedriften. Elise er lovet bort til</span></p><p style="TEXT-INDENT: -18pt; MARGIN-LEFT: 71.4pt; tab-stops: 70.9pt right 446.55pt; mso-list: l1 level1 lfo2; mso-add-space: auto" class="MsoListParagraphCxSpMiddle"><span style="FONT-FAMILY: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol; mso-bidi-mso-ansi-language: NO-BOKfont-family:Symbol;" ><span style="mso-list: Ignore">·<span style="font-size:0;"> </span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK">Presten var på vandring og bosatte seg i tettstedet i starten av romanen. Han hadde med seg prestefruen. Presten sysselsetter Marie van Loss helt til det skaper problemer. Presten snakker en finere østlandsdialekt og opptrer utifra hvordan preseter skal gjøre. Presten får naturlig stor tiltro og makt i tettstedet. </span></p><p style="TEXT-INDENT: -18pt; MARGIN-LEFT: 71.4pt; tab-stops: 70.9pt right 446.55pt; mso-list: l1 level1 lfo2; mso-add-space: auto" class="MsoListParagraphCxSpMiddle"><span style="FONT-FAMILY: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol; mso-bidi-mso-ansi-language: NO-BOKfont-family:Symbol;" ><span style="mso-list: Ignore">·<span style="font-size:0;"> </span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK">Prestefruen virker som en lærd person, men som er lei livssituasjonen. Hun kommer blant annet med sitatet som ”skulle ønske alt bare kunne starte på nyt”</span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK"><o:p></o:p></span></p><p style="TEXT-INDENT: -18pt; MARGIN-LEFT: 71.4pt; tab-stops: 70.9pt right 446.55pt; mso-list: l1 level1 lfo2; mso-add-space: auto" class="MsoListParagraphCxSpMiddle"><span style="FONT-FAMILY: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol; mso-bidi-mso-ansi-language: NO-BOKfont-family:Symbol;" ><span style="mso-list: Ignore">·<span style="font-size:0;"> </span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK">Enok var kirketjeneren til presten. Enok spiller en veldig liten rolle, men har noen nøkkelfunksjoner. Enok stjeler for eksempel pengene fra Mack og tenner på skogen!</span></p><p style="TEXT-INDENT: -18pt; MARGIN-LEFT: 71.4pt; tab-stops: 70.9pt right 446.55pt; mso-list: l1 level1 lfo2; mso-add-space: auto" class="MsoListParagraphCxSpMiddle"><span style="FONT-FAMILY: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol; mso-bidi-mso-ansi-language: NO-BOKfont-family:Symbol;" ><span style="mso-list: Ignore">·<span style="font-size:0;"> </span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK">Marie van Loos jobbet for Mack i starten av romanen. Men Van Loos ønsket ikke å bli seksuelt trakassert av Mack og slutter derfor i arbeidet hos Mack. Hun starter og jobbe for presten, som tjenestepike. Marie har et nært forhold til Rolandsen, men dette endrer seg dramatisk utover i romanen. <span style="mso-spacerun: yes"></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK"><o:p></o:p></span></p><p style="TEXT-INDENT: -17.85pt; MARGIN: 0cm 0cm 12pt 71.15pt; tab-stops: 70.9pt right 446.55pt; mso-list: l1 level1 lfo2" class="MsoListParagraph"><span style="FONT-FAMILY: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol; mso-bidi-mso-ansi-language: NO-BOKfont-family:Symbol;" ><span style="mso-list: Ignore">·<span style="font-size:0;"> </span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK">Klokkerdottera Olga</span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK"> er den nye hushjelpen til Mack, etter at Marie van Loos sluttet. Olga utsettes for det samme som Marie, men holder ut. HUn utvikler etterhvert et forhold til sønnen til Mack. </span></p><p style="MARGIN-LEFT: 0cm; tab-stops: 70.9pt 212.65pt right 446.55pt; mso-add-space: auto" class="MsoListParagraphCxSpMiddle"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK"><o:p>3. </o:p></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK">Kva er det mest sentrale i romanen?</span></p><p style="MARGIN-LEFT: 0cm; tab-stops: 70.9pt 212.65pt right 446.55pt; mso-add-space: auto" class="MsoListParagraphCxSpLast"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.bokklubben.no/SamboWeb/servlet/VisBildeServlet?bildeId=322655"><img style="MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 200px; FLOAT: left; HEIGHT: 176px; CURSOR: hand" border="0" alt="" src="http://www.bokklubben.no/SamboWeb/servlet/VisBildeServlet?bildeId=322655" /></a>Jeg syntes det mest sentrale i romanen var skildringen av samfunnet. Jeg vil også si at kjærlighet og kultur spiller en viktig rolle. I romanen får vi møte en rekke personer, felles for disse personene er at de alle sammen vandrer. De er på leting etter noe og flytter på seg. Som omgangstema er Rolandsen i sin jakt på den rette. Parallelt følger vi Rolandsen sin jakt etter penger, og hans ønske om å realisere forsker oppfinnelsene sine. I jakten på penger blir 200 riksdaler stjålet fra Mack. Dette skaper muligheter for Rolandsen som sårt trenger penger. </span></p>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-7534662202262300352010-10-20T05:02:00.000-07:002010-10-24T05:17:37.550-07:00Språkhistorien ...<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOn5XftPA0QGSE5nVBpRPfJkBlMhBq1EkI8_SfTPKkBqZKJ-ON7-9N-_4mYZYLVJA0kOSekd9uPSxYoLmU_fWgN4_bm_UP_zZrt4sH0u0bp48onjwCNvEbZyC3BFRZ8Qqr5XNp0BGGhcY2/s1600/grandpa_and_amelia.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 239px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOn5XftPA0QGSE5nVBpRPfJkBlMhBq1EkI8_SfTPKkBqZKJ-ON7-9N-_4mYZYLVJA0kOSekd9uPSxYoLmU_fWgN4_bm_UP_zZrt4sH0u0bp48onjwCNvEbZyC3BFRZ8Qqr5XNp0BGGhcY2/s320/grandpa_and_amelia.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5531585609302138402" /></a><br /><p class="MsoNormal" style="margin-left:35.45pt;text-indent:-35.45pt;mso-list: l0 level1 lfo1"><span style="mso-list:Ignore"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">1.</span></span><span style="'font:7.0pt"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span></span></span><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Språket spiller en stor samanheng til nasjonsbygging. Dette hovedsakelig ved at språket gir en identitet og en tilhørighet. </span></span><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Norsk skiller for eksempel Sverige fra Norge. Språket er selvfølgelig bare en del av nasjonalfølelsen og spiller en av flere viktige roller i nasjonsbyggingen.</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left:35.45pt;text-indent:-35.45pt;mso-list: l0 level1 lfo1"><span style="mso-list:Ignore"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">2.</span></span><span style="'font:7.0pt"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span></span></span><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Romantikken var logisk nokk drivkraften og utgangspunktet bak språkdebatten på 1800- tallet fordi den satte fokus på det nasjonale og opprinelige. Disse tankene la til grunn for at man ville skape et språk som hentet og tok utgangspunkt i gammel norsk i stedet for dansk som bokmål gjør. Derfor fikk vi språkdebatten vedrørende landsmål og bokmål.</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left:35.45pt;text-indent:-35.45pt;mso-list: l0 level1 lfo1"><span style="mso-list:Ignore"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">3.</span></span><span style="'font:7.0pt"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span></span></span><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Morsmålets ”bestefedre” er personer som har hatt stor innflytelse og som har brakt noe til språket. Et eksempel er eksempelvis Henrik Wergeland. Wergeland skrev opprinnelig på dansk men fornorsket språket ved å trekke inn andre ord og skape norske ord der dette var nødvendig. Derfor fortjener han tittelen som ”bestefar”.</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left:35.45pt;text-indent:-35.45pt;mso-list: l0 level1 lfo1"><span style="mso-list:Ignore"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">4.</span></span><span style="'font:7.0pt"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span></span></span><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Asbjørnsen og Moe sitt arbeid fikk en stor betydning for den norske språkutviklingen. Dette fordi tekstene deres ble fortalt muntlig fra person til person. Disse muntlige tekstene endret det som opprinelig var tekster skrevet på dansk til en norsk variant. De gikk derfor mer og mer over til bokmål. Asbjørnsen og Moe var derfor med på å få fortgang i overgangen fra dansk til bokmål.</span></span><o:p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span></o:p></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left:35.45pt;text-indent:-35.45pt;mso-list: l0 level1 lfo1"><span style="mso-list:Ignore"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">5.</span></span><span style="'font:7.0pt"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span></span></span><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk </span></span><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">fornorskingslinja? Finn teksteksempel.</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal"><a href="http://snl.no/.nbl_biografi/Knut_Hamsun/utdypning"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Knud Hamsun</span></span></a><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> var en nordmann (1812-1895) som brant for å skape et eget norsk språk. Han finn støtte fra mange kjente forfattere og dramatikere som; Wergeland og Bjørnson i sine tanker om at det norske språk skulle ta utgangspunkt i det danske språk. For så og gjenomgå en fornorskning.</span></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"></span></span><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"><br /></span></span></p><p class="MsoNormal"><object width="480" height="385"><embed src="http://www.youtube.com/v/UOrCp5ySwf0?fs=1&hl=nb_NO" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="480" height="385"></embed></object><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"></span></span><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"><br /></span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left:35.45pt;text-indent:-35.45pt;mso-list: l0 level1 lfo1"><span style="mso-list:Ignore"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">6.</span></span><span style="'font:7.0pt"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span></span></span><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal"><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Ivar Aasen</span></span></a><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> (1813-1896) tilhørte ikke overklassen på noen som helst måte. Dette betydde ikke at han ikke var opptatt av det norske språk og dets utvikling. Aasen ville skape et norsk språk, men ikke av samme prinsipper som eksempelvis; Wergeland og Hamsund. Der de ønsket og bruke dansk som utgangspunkt ønsket Aasen og bruke de norske dialektene til å skape et norsk språk. Ivar Aasen skapte med dette landsmålet også kaldt Nynorsk.</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left:35.45pt;text-indent:-35.45pt;mso-list: l0 level1 lfo1"><span style="mso-list:Ignore"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">7.</span></span><span style="'font:7.0pt"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span></span></span><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Knudsen kom med dette utsagnet fordi han ikke trodde på en brå endring. Han mente at dersom man endret språket radikalt altså foretok en stor endring på kort tid ville dette føre til at folk ikke brukte språket. Han mente derfor at man skulle endre litt og litt slik at folk ville venne seg til utviklingen.</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left:35.45pt;text-indent:-35.45pt;mso-list: l0 level1 lfo1"><span style="mso-list:Ignore"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">8.</span></span><span style="'font:7.0pt"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span></span></span><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Møtet i Stockholm var et tiltakk for å minske forskjellene i skrivemåtene mellom dansk og svensk. Frå Skandinavia hadde vi blant annet med Bjørnson, Ibsen og Knudsen som representanter. Det kom en rekke vedtak og reformer som produkt av samlingen. Eksempelvis ble de enige om å bruke å istedenfor aa og at man ikke skulle bruke store bokstaver i substantiv.</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left:35.45pt;text-indent:-35.45pt;mso-list: l0 level1 lfo1"><span style="mso-list:Ignore"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">9.</span></span><span style="'font:7.0pt"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span></span></span><span style="mso-spacerun:yes"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span></span><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Jamstillingsvedtaket er et vedtak som skulle sikre likkestilling mellom de to riksmålene i samfunnet. Både på skolen og offentlig. </span></span><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Dette er en likestilling vi den dag i dag sliter med og det er til dags dato ikke en full likestiling. Tendenser i dagens samfunn ser også kanskje ut til å gå motsatt retning.</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal" style="margin-left:35.45pt;text-indent:-35.45pt;mso-list: l0 level1 lfo1;tab-stops:list 35.45pt"><span style="mso-list:Ignore"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">10.</span></span><span style="'font:7.0pt"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span></span></span><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?</span></span></p><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span><p class="MsoNormal"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Dette er et vedtak som utspiller seg ifra hva som er best for barnet. Pedagogisk sett mente man at det ville være best om barn ble undervist i sin lokale dialekt. Barn skulle altså ikke bli undervist på statisk landsmål eller bokmål.</span></span><span style="mso-spacerun:yes"><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;"> </span></span></span><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Dette fordi det var så stor avstand og stor forskjell mellom de ulike dialektene.</span></span><span style="'font-family:;font-size:11.0pt;"> </span></p>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-22398209036121233192010-10-13T01:38:00.000-07:002010-10-13T04:26:14.069-07:00Modernismen hva er det?<p class="MsoNormal"><span style="font-family:arial;"><strong>Det</strong> er mange særtrekk i modernismen. Ofte bryter man med det tradisjonelle og det er mye eksprementering. Dette fordi det ofte stilles et krav om å skape noe nytt. Det legges også stor vekt på fremmedfølelse og fremtidspessimisme i modernismen</span><br /><br /></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family:arial;"><strong>Litt om Knut Hamsun</strong></span><br /></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family:arial;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVdhF_FtkOQTbOpyX55l4PSZ0C9Pzqv_HbBga_SqFQHDsfhu9ibgpoW66aAFOoLUmEjCAdeb3jbGp4FeTyA1n79VwnrViROqFjYKDQvfyZZxYC7v3mASPZX-OXrgNsj2gl3md_Eu78Kvgx/s1600/knut_hamsun_portrett_1192604744.jpg"><img style="MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 140px; FLOAT: left; HEIGHT: 200px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5527448736845883490" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVdhF_FtkOQTbOpyX55l4PSZ0C9Pzqv_HbBga_SqFQHDsfhu9ibgpoW66aAFOoLUmEjCAdeb3jbGp4FeTyA1n79VwnrViROqFjYKDQvfyZZxYC7v3mASPZX-OXrgNsj2gl3md_Eu78Kvgx/s200/knut_hamsun_portrett_1192604744.jpg" /></a>Bakgrunnen for at Hamsun bryter med tradisjonell form rundt 1890 tallet er fordi han mente han stod for en ny helt annerledes form for menneskeskildring. Han hadde tidligere presentert denne nye formen for skildring i et tidligere litterært verk; </span><i style="mso-bidi-font-style: normal"><span style="font-family:arial;">”Fra det ubeviste sjeleliv”</span></i><span style="font-family:arial;"> </span><br /><br /></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family:arial;">Knut Hamsun var en kunstner og forfatter. Han vokste opp i 1859 og gikk bort en sen kveld 92 år senere.</span><span style="mso-spacerun: yes"><span style="font-family:arial;"> </span></span><span style="font-family:arial;">Hamsund er kjent for sine litterære verker og sin moderne skrivemåte. Spesielt kjent er verket Sult (Jeg -roman). Hamsund er også kjent for sine litterære foredrag. Allerede som 32 åring reiste han landet rundt og forklarte om samtidslitteraturen. Han både slaktet og spiddet denne formen for skrivemåte. </span><br /></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family:arial;">Vi kan i dag kalle <strong>Hamsun</strong> for en nyromantiker fordi han brøt med samtidslitteraturen! </span><br /></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family:arial;">Romanen Sult er en roman skrevet i Jeg form. Romanen presenterer ikke jeg personen og vi får vite svært lite om han. Hovedpersonen kommer i dilemmaet ved å være en ”tilværelsens utlending” i Oslo. Romanen mangler tematikk og består ikke av klassisk roman struktur. Det vil si at den verken har innledning eller avslutning. </span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family:arial;"><a href="http://daria.no/skole/doc/html/3134.doc-filer/image002.jpg"><img style="MARGIN: 0px 0px 10px 10px; WIDTH: 350px; FLOAT: right; HEIGHT: 350px; CURSOR: hand" border="0" alt="" src="http://daria.no/skole/doc/html/3134.doc-filer/image002.jpg" /></a>Hamsun presenterer dette verket med sin suggererende skrivekunst og man føler man kommer skikkelig under huden på hovedpersonen. Sult er den første romanen av sitt slag og ligner ikke på noe tidligere verker. Boken ligner derimot i stor grad på de to neste verkene til Hamsun. </span></p><span style="LINE-HEIGHT: 115%; FONT-FAMILY: 'Calibri', 'sans-serif'; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-fareast-language: EN-US; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-: minor-bidifont-family:'Times New Roman';font-size:11;" ><span style="font-family:arial;"><span style="font-size:100%;">Det er en </span><span style="font-size:100%;">rekke modernistiske trekk i romanen Sult. Romanen er skrevet i forhold til den ekspresjonistiske delen av modernismen.</span></span> </span>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-91150214760748910532010-09-28T23:08:00.000-07:002010-09-28T23:27:29.432-07:00FIlm - med muligheter<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIa96JeRYWj4WKQtQcDc__4NkK8EzeNp3Egbu203jcdrADnsuM_n2eBgoNcVgIVN_C1ukkDQ54Z2dJtH3YvFaskC4ebeM3cOLkXnwOW-YIcwTy-pjorJD4X4Vpxj1ypN9uPot2ef3w7UaU/s1600/film%2520school.jpg"><img style="MARGIN: 0px 0px 10px 10px; WIDTH: 134px; FLOAT: right; HEIGHT: 200px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5522217808623196994" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIa96JeRYWj4WKQtQcDc__4NkK8EzeNp3Egbu203jcdrADnsuM_n2eBgoNcVgIVN_C1ukkDQ54Z2dJtH3YvFaskC4ebeM3cOLkXnwOW-YIcwTy-pjorJD4X4Vpxj1ypN9uPot2ef3w7UaU/s200/film%2520school.jpg" /></a><br /><div>En film kan fortelle så mangt. Ofte ser man en film som produkt av en god roman, eller et annet literært verk. Andre ganger skapes filmen utifra kun et manus. Dette gjør filmene spennende, meningsfylte og innholdsrike. Filmen forteller en historie. Når du ser en film setter du deg på en måte inn i filmens handling. Er filmen god og filmet med de ønskelige virkemidler kan du ofte sitte igjen med følelsen "oi, var jeg med i filmen?" Selv får jeg ofte denne følslsen. Spesielt når handlingen reflekterer noe av mine tanker.</div><br /><div></div><br /><div>I film brukes jo en rekke virkemidler. Alle for å skape en bedre filmopplevelse. Et vikktig virkemidel er foreksempel kameravinkelen. Bare den lille forskjellen mellom froskeperspektiv og fugleperspektiv, kan bety god/dårlig film. Kontraster, skildringer og sammenligninger er også vikktig brukte virkemidler.</div><br /><div></div><br /><div>Men hvordan skiller en skjønnliterær fortelling seg fra en filmfortelling? Spørsmålet er vannskelig og besvare. Av og til er det store forskjeller andre ganger små. Ofte er forskjellen graden av dybde. Noen romaner går virkelig inn i dybden og man føler man skjenner hovedpersonene inn og ut. I filmens historieverden verierer dette stort. En annen ting er; noen ganger etter og ha lest en bok sitter man med følelsen hva skjedde egentlig her. fordi man ikke har lest rikktig mellom linjene mangle rman mye. Dette blir ofte presentert lettere i film, slik at titteren skal forstå og like filmen.</div>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-90796127094645043922010-09-07T23:24:00.000-07:002010-09-14T15:44:05.944-07:00Jean Jaques Rousseu<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhk4lua_idNc1zblOtSktHQFRZl6lYUzFi2lPGnZXR-47CPoVdiukOSw-EM5RT8XkI-Dl_euILQZlA22Q1rGW54-AIIP8wVecWvROY1rBzF5zlZBgTeCd5EmjGD-AFPv478EY3NbWx_Utgy/s1600/XMZS000Z.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 150px; height: 200px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhk4lua_idNc1zblOtSktHQFRZl6lYUzFi2lPGnZXR-47CPoVdiukOSw-EM5RT8XkI-Dl_euILQZlA22Q1rGW54-AIIP8wVecWvROY1rBzF5zlZBgTeCd5EmjGD-AFPv478EY3NbWx_Utgy/s200/XMZS000Z.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5516903629774659186" /></a><br /> <p class="MsoNormal" style="mso-margin-top-alt:auto;mso-margin-bottom-alt:auto; line-height:15.6pt;background:white"><span style="'font-family:;font-size:12.0pt;"><em>”Tilbake til Naturen”</em> et sitat av <strong>Jean-Jacques Rousseau</strong>. I sitatet fremhever han sin pessimisme og bekymring ovenfor menneske og menneskehetens utviklinger. Sånn Rousseau fremstilte det lever vi i antimodernisme. Vi lever kunstig fordi vi lever etter kulturen og vitenskapens utvikling. Dette som har ført til en materialisme og egoisme, som ikke gagner noen. </span></p> <p class="MsoNormal" style="mso-margin-top-alt:auto;mso-margin-bottom-alt:auto; line-height:15.6pt;background:white"><span style="'font-family:;font-size:12.0pt;">Ser man på romantikken som en reaksjon på opplysningstiden kan man si at den inneholdt fremgang innenfor menneskesamfunnets utvikling. I Romantikken ble det derfor satt mer fokus på følelser og temaet den skjulte virkelighet. Dette gjorde at mange mennesker fikk en ikke materialistisk oppfatning og samfunnet utviklet seg mindre synlig. Men til tross for dette bar tiden også preg av for eksempel den industrielle revolusjon, som førte med seg en rekke nyvinninger og tanker, samt oppfinnelser og ideer. Dette under det moderne prosjektet. Eksemplet kan ses på som et typisk eksempel på modernisering av samfunnet på 1700 og 1800 -tallet. </span></p> <p class="MsoNormal" style="mso-margin-top-alt:auto;mso-margin-bottom-alt:auto; line-height:15.6pt;background:white"><span style="'font-family:;font-size:12.0pt;">”Dovenskab i Regnveir” en tekst av Henrik Wergeland. Teksten beskriver den nye arbeiderklassen. Den nye samfunnsklassen. I teksten møter vi en steinbryter. Steinbryteren går i fillete klær og skitne klær, har en tannløs munn og lever et ustelt liv. Han undrer seg derfor på hvordan man med et sånt liv kan opprettholde humøret. Med denne teksten prøver Wergeland og skildre hvilke kår arbeiderklassen har og hvilket liv de lever. Jeg syntes han kritiserer den nye arbeiderklassen i vinklingen hans på teksten. </span></p>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-80193692489178075502010-09-07T23:10:00.000-07:002010-09-07T23:23:42.166-07:00MEG SELV<div align="center">MEG SELV (Henrik Wergeland)</div><br /><div></div><br /><div>Jeg syntes temaet i novellen handler om det å vinkle alt positivt. Altså om glede livsnyte og humør. Diktet "meg selv" er skrevet som et svar på en artikkel som kritiserte Wergeland. Wergeland belyser temaet ved å bruke en rekke virkemidler. Spesielt metaforer er esensielt i dette diktet. Det at diktet bygger på så mange metaforer, gjør det vannskelig og lese og tungt og analysere. Av andre virkemidler bruker Wergeland mye overdrivelser. Med det temavalget han har gjort gjør han at folk kan se seg igjen i diktet, noe som gjør det mer interesent og lese. </div><div> </div><div><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 158px; DISPLAY: block; HEIGHT: 200px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5514424055144822930" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCvasg9cE9AMZWpz2RphVD_Rqw4IBHjf0lmq6w2WmI9JQfl9L_Xxw0gE3KPZa_X6nejBSYb9rxvlmt4DFB4CxVWG5Xwgj_eRRQJ5Bn6KYnJo3yAVY6IO9PmgjqPekbzqNPsbDPXAHjmP5z/s200/wergeland.gif" /></div>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-57353301445216853532010-08-31T22:01:00.000-07:002010-09-01T04:14:08.650-07:00Blogg til siste sekund! (Matt. 18.20)Novellen Matt. 18.20 er skrevet av Tor Åge Bringsærd og er en av mange kjente novelletitler av Bringsærd. Her følger en novelleanalyse som i all hovedsak legger vekt på de ulike virkemidlene som kommer frem.<br /><br /><br /><br /><div align="center"><strong>MATT. 18.20</strong> </div><br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBglJpAxsUlJOlAsJh40h5I2pW-zUdAmLx4X273-ykE0ezBrHt4k9_cs6x5hyphenhyphenlIn-qY6lvGCru-QrVmofs8F8De_HKkXy1VNRAWILqVkNDufDIn8JHqHaCPck3JWqhzLusnOtMnO9puLQe/s1600/matteus.jpg"><img style="MARGIN: 0px 0px 10px 10px; WIDTH: 141px; FLOAT: right; HEIGHT: 200px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5511809827911216610" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBglJpAxsUlJOlAsJh40h5I2pW-zUdAmLx4X273-ykE0ezBrHt4k9_cs6x5hyphenhyphenlIn-qY6lvGCru-QrVmofs8F8De_HKkXy1VNRAWILqVkNDufDIn8JHqHaCPck3JWqhzLusnOtMnO9puLQe/s200/matteus.jpg" /></a>Novellen handler om en situasjon der en man med minioritets bakgrunn prøver å gå inn i en "hvit kirke". Noe som ender med slagsmål, ettersom dette ikke er ønsket fra kirkens og liturgens side. jeg syntes novellen er veldig bra skrevet og at novellen generet er en av de bedre jeg har lest. Dette skyldes i all hovedsak den vide bruken av virkemidler.<br /><br /><br /><br />for å gå litt inn på hvilke virkemidler som blir brukt vil jeg si allusjoner, symboler og kontraster er noen av de virkemidlene som kommer tydeligstfrem. Foreksempel blir vi fortalt at minioriteten har stygge hender, <em>"det ser nesten ut so mde er blitt naglet"</em>. Dette er et typisk symbol på at vedkommende kan være Gud. Novellen er også fylt av kontraster. Dette kommer tydelig frem hvis du ser på kontraster som; hvit/sort samt språkbruk/minioritetens valg ved å ikke snakke.<br /><br /><br /><br />Allt i allt en god novelle som absolutt er verdt og lese!Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-91713706794751959992009-03-20T03:08:00.000-07:002009-05-12T11:59:15.652-07:00Sandvika møter TerminatorI 2 uker har vi hatt et reklame prosjekt på Sandvika vgs. 180 førsteklassinger har sprunget i korridorene med videokamera i hendene. Det at elever fra studiespesialiserende i det hele tatt skulle greie å sette sammen en informativ reklamesnut om Sandvika vgs er utrolig. Det er liksom Medier og Kommunikasjon som skal redigere ikke vi...!<br /><br />Jeg er veldig fornøyd med resultatet i min gruppe gitt at dette hadde vi ikke gjort før. For det første kan vi ikke filme. Etter noen timer, unnskyld mange timer med redigering, begynte filmen å ta form. Vi hadde greid å belyse de temaene vi skulle, og vi hadde fått med info om de fleste av skolens fasiliteter. <br /><br /><div><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/qXpVj_vpM5Q&hl=en&fs=1&color1=0x3a3a3a&color2=0x999999"><param name="allowFullScreen" value="true"><param name="allowscriptaccess" value="always"><embed src="http://www.youtube.com/v/qXpVj_vpM5Q&hl=en&fs=1&color1=0x3a3a3a&color2=0x999999" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object></div><div><br /></div><div>"Terminator Sandvika" er kanskje en litt spesiell tittel for en informativ reklamefilm. En ting som er sikkert er ihvertfall at det var et gjennomtenkt valg. Vi som følger mye med i reklameverden vet at det er en ny trend som blomstrer opp for tiden. Nemlig det å lage reklamen som en film med en kjent skuespiller, eller et kjent plott. Videre er det jo nå kjent at det kommer en ny Terminator film til sommeren så </div><img src="http://www.cyberpunkreview.com/images/Terminator3-09.jpg" style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 180px; height: 250px;" border="0" alt="" /><div>hva ville ikke gi mer PR en å bygge plottet på det... Og det er jo akkurat mot sommeren filmen skal "go publick" da nye elever skal finne fram på skolen. Jeg vil si at filmen vår informerer relativt godt samtidig som den får fram at "vi ikke leker IT". Vi brukte også en rekke andre virkemidler, men felles for dem alle var at ingen kunne bryte med "filmreklame" sjangeren vi valgte, de skulle heller utdype den. </div><div><br /></div><div>Det skal sies at vi møtte en rekke problemer underveis. Det kan man også se av det ferdige produktet. For å underbygge Terminator temaet la vi i utgangspunktet på gamle krigssanger og kristne sanger. Vi brukte foreksempel sangen "Dies Irea", men pga opphavsrett og andre lover var det strenge restriksjoner på hvor mye av sangen vi kunne bruke. <span class="Apple-style-span" style=""><a href="http://fairuse.stanford.edu/Copyright_and_Fair_Use_Overview/chapter7/7-c.html">(lov §3)</a></span> . Så med mangel på tid måtte vi fylle inn litt "alternativ" musikk. Jeg sier ikke at det ikke fungerte, bare at det kunne vært gjort bedre. </div><div><br /></div><div>"Dette er noe av det mest imponerende jeg har sett" er det eneste jeg har å si til resten av klassen, og diverse andre klasser, sine bidrag til prosjektet. Det er sikkert at Sandvika vgs ikke kun utvikler mediaspesialister på MK, SSP følger hakk i hæl. Noe jeg også har nevnt tidligere i forbindelse med en <a href="http://kenneths-norsk-blogg.blogspot.com/2009/01/digitale-fortelinger.html">tidligere norskfilm</a> vi lagde. </div><div><br /></div><div>Alt i alt et artig prosjekt, og nok en grunn for å velge Sandvika vgs!</div><div><br /></div><div>Foto: <a href="http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.cyberpunkreview.com/images/Terminator3-09.jpg&imgrefurl=http://www.cyberpunkreview.com/movie/decade/2000-current/terminator-3-rise-of-the-machines/&usg=__pQROrH0Zj4_O35-Y12fz-lmbeDI=&h=650&w=434&sz=35&hl=no&start=3&sig2=ifF4kJb_rm3KsspmalPFpQ&um=1&tbnid=uNU0wXS71SMsjM:&tbnh=137&tbnw=91&prev=/images%3Fq%3Dterminator%26imgsz%3Dsmall%257Cmedium%257Clarge%257Cxlarge%26ndsp%3D18%26hl%3Dno%26rlz%3D1C1CHMB_noNO313NO313%26sa%3DN%26um%3D1&ei=x5nLSYudPNbJmQffrLmQCA">cyberpunkreview</a></div>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-31771957246057634592009-03-05T06:51:00.000-08:002009-05-03T12:00:45.547-07:00Reklame på godt og vondt<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUldhQTfZWK9ZceeH54uWxxkU6dLQWbH7DgOzzZ65vyIEdPjherM9htYY96ZHRmXGjNuGgXhKiOEN_a5KsnLaNUmzfCpT3d17sxtNM9bLCOl2sm-s4GcbiMoHB4v8IdYgmqKtu2WI_LrDu/s1600-h/Kiwi+logo.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 460px; height: 116px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUldhQTfZWK9ZceeH54uWxxkU6dLQWbH7DgOzzZ65vyIEdPjherM9htYY96ZHRmXGjNuGgXhKiOEN_a5KsnLaNUmzfCpT3d17sxtNM9bLCOl2sm-s4GcbiMoHB4v8IdYgmqKtu2WI_LrDu/s400/Kiwi+logo.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5309735957035501282" /></a><div style="text-align: left;">Reklame kan være hva som helst, og den er over alt. Bare noe så hverdagslig som en tur til butikken kan bli en stor reklamekampanje. Reklamen du da ser og videre bærer er i form av logoer som ofte er plassert på handleposer... En reklames oppgave er å selge noe eller markedsføre et produkt. En reklame trenger nødvendigvis ikke å være positivt. Et eksempel på dette er valget 2008 i USA. Under valget publiserte republikanerne reklame som kun forsøkte å svartmale demokratenes predidentkandidat, Obama. </div><div><br /></div><div>For at reklamen skal ha effekt brukes det mange ulike virkemidler. Det er kombinasjoner av ulike virkemidler som skaper størst effekt. Foreksempel vil bruk av sterke farger, kjendiser og fornyelse skape en større effekt en en reklame som kun bygger på et virkemiddel. </div><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzDcbJINbDiqtabcALLGnZ3KL61Rkqn5uRyyfNSq7CMbH5lLU7Nr6XrXtCKLnW9rRnXU4o7f2VrXnwj-39gqvyTcOz9fEjhfZGxWhpEDV7Sz1SYKHrGr-ODN8TUg1lYu77eu2dMsdUKAtz/s200/fruktgaranti.jpg" style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;width: 123px; height: 200px;" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5309736759271491186" /><div><br /></div><div>I dagens samfunn er reklame blitt så hverdagslig at vi nærmest ikke tenker over den. Du kan foreksempel ikke gå 5 min i byen uten å se en grønn buss hvor det står <a href="http://cdon.no/">CDON.COM</a> dekorert over hele bussen. </div><div><br /></div><div>For å forklare hvordan reklame er bygd opp, uten å lage et langt innlegg om det, skal jeg kort forklare AIDA prinsippet. Dette er prinsippet bak enhver reklame, de norske ordene bak forkortelsen er; A-Oppmerksomhet I- Interesse D- Ønske A- Handling. En god reklame kombinerer disse elementene på ulike måter.</div><div><br /></div><div>Jeg skal nå prøve å analysere en reklame. Jeg tenkte først å analysere en tv reklame. Men, så kom jeg på at den reklamen som virkelig er god er den reklamen vi omgås hele tiden. Derfor har jeg valgt Kiwi-kjeden sin reklame, som dere kan se gjennom innlegget. Jeg tror jeg tør påstå at det er få reklamer som er mer vellykkede enn reklamen"moms kutt på frukt og grønt". Jeg kan i hvert fall si på vegene av min familien at vi handler på Kiwi på grunn av deres gode markedsføring. </div><div><br /></div><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4VEkVnedQfozqvG3o5bFQMb01UP4jMw_n9ceqabS6HuD2wTxhAdae5gE4ictQ0vomf1USNoEKte_DlOqfQ6V7TQA70UyuzOmh5yALFt52hQH-jEE3BfHxP9ZrjAI-MIBLKCVGKJAc41pd/s320/holdbar.jpg" style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 169px; height: 171px;" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5309723824933335362" /><div>"Vi kutter momsen" står overalt. Kiwi nøyer seg ikke med litt reklame, de vil vise Norge at de mener alvor. Det kommer tydelig fram at hensikten med annonsen er å kapre nye kunder. Jeg tror kundegruppen reklamen gjenspeiler primært er personer fra 20 års alderen til personer langt oppe i årene. For å få leseren interessert spiller reklamen på den særegne Kiwi- grønnfargen. En annen viktig faktor reklamen har er at den blir endret hele tiden, men budskapet er likt. På den måten får reklamen stadig ny oppmerksomhet.</div><div><br /></div><div>Reklamen bruker "store bokstaver" og "spiller på" lommeboken og sunnhet. <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">"Hvem vil vel betale unødvendig mye for noe staten for lengst burde gjort billig"</span>, forklarer Kiwi gjenom sin reklame. På den måten setter Kiwi seg selv i et godt lys, og får både staten og andre matvarekjeder til å fremstå som griske og uansvarlige. </div><div><br /></div><div>Reklamen er god fordi Kiwi øker stadig sin manrkedsandel. Fornyelse av reklamen sørger for at folk igge går lei. Det er likevel en hake knyttet til reklamen. Enkelte hevder at Kiwi faktisk ikke gir folk momsrabatt slik de lover i reklamen. Uansett, Kiwi selger bra, og da er hensikten med reklamen oppnådd. </div><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwUokSUNuXKk0ZkeGlJ4MpKa-_IpKCwB0J-bB8brTJ2fujBnwYYHBRLHv8nxayXNaCWRzxiLkNy6gO7TPqHuS2e4cbTqZo50nb0lP_65qaDpJV_vSn5Rkwe0PwHEEC1UePQ5zJLJ8wCNzE/s400/Nei+til+frukt-+og+gr%C3%B8ntmoms.jpg" style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 460px; height: 115px;" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5309733232204879026" /><div style="text-align: left;">Foto/reklame: <a href="http://kiwi.no/">Kiwi</a></div>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-21228848279894727132009-03-05T03:49:00.000-08:002009-05-03T12:02:36.884-07:00"For de uten P"<img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3r-1OTrbf0aFRoC9UxhNDanpKNP2MPXkFmWT84W0NIvDliI9CHQvKjc5yVoVUiAID9rnG2GRsR2jNkV_UrVcS-htC7u7nVzgQDAHymwGWRe5HxpKO8yYIpGLa9hMCcDwOLm-I93hlJBiG/s320/Matte+oppgave.bmp" style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;width: 250px; height: 200px;" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5309672061255079906" />Her kommer en matte oppgave til mine leseres store fortvilelse. Ops, Ops dette er ikke en oppgave for dere med P-matte.<div><br /></div><div>Et hint kan jeg gi; derivasjon er et fint sted å begynne. Hvis dere greier oppgaven eller tror dere greide den, send gjerne løsningsforslaget som kommentar til innlegget!</div><div><div><br /></div><div>-> Du har en kvadratisk papplate med sider 10 cm:<br /><br />-> Klipp ut hjørner og brett slik at platen blir en eske uten lokk.<br /><div><br /></div><div>-> Hvor store hjørner må du klippe for at volumet av esken skal bli størst mulig?</div></div></div>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-76301581556080726792009-02-26T07:31:00.000-08:002009-05-03T12:34:59.336-07:00Mitt liv som Hund<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.filmweb.no/bilder/multimedia/archive/00096/Mitt_liv_som_hund_co_96194c.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 200px; height: 300px;" src="http://www.filmweb.no/bilder/multimedia/archive/00096/Mitt_liv_som_hund_co_96194c.jpg" border="0" alt="" /></a>"Mitt liv som hund" er en svensk film fra 1985. Filmen bygger på Reidar Jönssons kjente novelle "Mitt liv som Hund". Da boken kom ut ble den godt mottatt og boken ble raskt oversatt til en rekke språk. Filmen som er regissert av Lasse Hällström gjorde også en stor suksess da den kom ut, den er også oversatt til flere språk. <div><br /></div><div>Filmen har gode skuspillere. At flere en meg er fornøyde med skuespillerne kommer tydelig fram gjennom flere omtaler. Hovedrolleinnehaver Anton Glanzelius og filmen ble belønnet med Guldbaggen som er en gjev svensk filmpris. </div><div><br /></div><div>Filmen "Mitt liv som Hund" handler om Ingmar, og om hvordan han opplevde året 1959. På grunn av moren som er syk, blir Ingmar og broren hans tidlig i filmen sendt til hver sin slektning. Ingmar havner hos onkelen sin sør i Sverige. På landet skjer det mye og lokalsamfunnet byr på mange spennende opplevelser for Ingmar. Ingmar møter kjærlighet og vennskap i det lille lokalsamfunnet. Det er dette handlingen i filmen dreier seg om. </div><div><br /></div><div>Midtveis i filmen er sommerferien over og Ingmar reiser hjem. Moren er dessverre ikke blitt bedre og Ingmar blir sendt tilbake til bygda og onkelen sin. Det blir fort vanskeligere for Ingmar å passe inn. Etter en tøff tid får han vite at moren er død og at Sickan, deres gamle hund, er død. Kommunikasjonen med innbygerne på bygda når et bunnpunkt, men etterhvert kommer Ingmar seg og mot slutten er Ingmar nesten blitt den samme gamle gledessprederen som han en gang var. </div><div><br /></div><img src="http://gfx.aftonbladet-cdn.se/multimedia/archive/00215/ingemar__r_tillbaka_215588w.jpg" style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;width: 250px; height: 190px;" border="0" alt="" /><div>Gjennom hele filmen har Ingmar en dyp filosofisk tankegang og det er her titelen "Mitt liv som hund" kommer inn. Ingmar syntes synd på flere hunder blandt annet hunden Laika, "Tenk å sende en hund ut i verdensrommet og ikke være klok nok til å sende med nok mat" er et sitat Ingmars ofte filosoferer rundt. Ingmar sammenligner sitt eget liv med Laikas. Midt i filmen da Ingmar har det som tøffest, tror han faktisk han er en hund og begynner å bjeffe. En av disse scenene blir vist som første scene. Dette er trolig ment som et frampek som skaper en kontrast til det gode livet som skisseres i starten av filmen. </div><div><br /></div><div>Det er brukt mye ressurser for å skape en god struktur i filmen. Filmen er bygget opp kronologisk, og inneholder få frampek. Regissøren har heller valgt å bruke repitisjon, både av scener og av dialoger for å få fram budskapet. Filmens skuespillere er relativt uerfarne, men jeg syntes ikke filmen bærer preg av det, eller mister troverdigheten sin. Manuset legger også opp til den frie flyten som dialogen bærer preg av. Jeg vil si alle personene i filmen gjenomgår en ganske drastisk endring i væremåte. Enkelte går fra å være selvopptatte til å bry seg om andre, mens andre vokser som personer. </div><img src="http://www.hf.uio.no/ff/Filologen/97-1/naess.gif" style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 169px; height: 232,32px;" border="0" alt="" /><div><br /></div><div>Filmen bærer preg av få "skole" virkemidler, altså de virkemidlene elever lærer at en film bør inneholde. Denne mangelen i seg selv er et virkemiddel som retter mer fokus over på miljøskildringene og skuespillernes tolkning av deres roller. Jeg syntes det er dette som gjør filmen så bra. Miljøet som skildres er det typiske "bygdemiljøet", som alle kjenner til fra andre filmatiseringer som f.eks."Emil i Lønneberget" osv. Et av de viktigste virkemidlene i film, musikk, brukes lite. De få gangene musikk brukes er når musikken skal hjelpe seeren til å tolke stemningen "riktig", foreksempel spilles trist musikk når vi skal føle sorg.</div><div><br /></div><div>Kameravinkel er et indirekte virkemiddel da vinkelen kan påvirke vår oppfatning av scenen. Dette brukes mye i filmen for å skape de riktige stemningene. Eksemplevis brukes froskeperspektiv, for å illustrere makt hos de personer i filmen som har det. </div><div><div><br /></div><div>Foto: <a href="http://www.filmweb.no/bilder/multimedia/archive/00096/Mitt_liv_som_hund_co_96194c.jpg">Filmweb</a></div><div> <a href="http://www.blogger.com/gfx.aftonbladet-cdn.se/multimedia/archive/002...">Aftonbladet</a></div><div> "<a href="http://www.hf.uio.no/ff/Filologen/97-1/naess.gif">Arne Næss" karikatur tegning</a></div></div>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-12447150132138047802009-02-12T07:18:00.000-08:002009-05-03T12:54:34.173-07:00Musikkvideo "Electric Feel"<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtRa5bJDjaVNQ0TsvUa3nNzezIpheGzD1ylqMbMnx2TvzaHV7eNQgADvlfrot9wXQ0-aru0592VZpQ-jhRJRgKIXNGw_tB8oeZwaVpLCToKgY-0yXABar-NjgFdHJijdmx_ST_00R1kFLp/s1600-h/Uten+navn.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;width: 257px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtRa5bJDjaVNQ0TsvUa3nNzezIpheGzD1ylqMbMnx2TvzaHV7eNQgADvlfrot9wXQ0-aru0592VZpQ-jhRJRgKIXNGw_tB8oeZwaVpLCToKgY-0yXABar-NjgFdHJijdmx_ST_00R1kFLp/s320/Uten+navn.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5301938169713975122" /></a>Ukas bloggoppgave "skriv om en musikkvideo du liker...". Joda, spennende oppgave det, bortsett fra; jeg ser ikke på musikkvideoer. Den lille tiden jeg bruker på musikk er stort sett på toget og der er det begrensede muligheter for å se musikkvideoer. Oppgaven var formulert som at vi enten kunne velge en musikkvideo vi syntes var bra, eller en som var annerledes. Jeg valgte sistnevnte og presenterer derfor "Electric Feel" med MGMT. <div><br /></div><div>MGMT, er et relativt ukjent musikkband. Jeg hørte faktisk ikke om dem før jeg leste en artikkel om den blomstrende Indie- stillen i <a href="http://www.dn.no/d2/mote/article1602267.ece">D2</a>. Musikken deres er "alternativ", noe som vil si at den ikke direkte passer inn i en sjangre, men deler likhetstrekk med mange sjangre. Sangen er hentet fra debuttlbumet deres "Oracular Spectaular" som ble utgitt i 2008, dette er til dags dato bandets eneste album. </div><div><br /></div><div>Det er mye som skiller MGMT fra andre band. En av de mest framtredende egenskapene er at de legger mye sjel i tekstene sine. Måten bandet opptrer på kan mest sammenlignes med hippiene. Sangtekstene er samfunnskritiske på samme måte som hippiene var, dette kommer også veldig tydelig fram i musikkvideoen til denne sangen. Teksten handler kort fortalt om; en person som synger og "jenta" hans som har elektriske krefter. Elektrisiteten brukes her som en link til "livet". Personen synger videre om hvordan hun kan bruke denne kraften til å hjelpe han, og verden. Hun framstilles både som en person og en kraft. <iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.blogger.com/video.g?token=AD6v5dxLsFDGxeNKEQtFKUihv-GYWOszwZTEalHcpMbXyAucmy81DBKWblO1g6Is6sOHZ-8tL0g6QfSIM96Km_n7sw' class='b-hbp-video b-uploaded' frameborder='0'></iframe> </div><div><br /></div><div>Musikkvideoen forteller indirekte ikke noen historie, men mer om en hendelse og en følelse. Videoen starter med at vi ser en stamme langt ute i skogen. Denne stammen har en blanding av gammel hippiestil og den mer moteriktige 2009 stilen. Musikkvideoen viser deres fest ute i skogen mens de venter og senere mottar denne såkalt elektriske kraften. Stammen feirer mens de omgir seg i den elektriske lykkerusen som skapes når de mottar kraften. Jeg tror målet med musikkvideoen hele tiden er å skape en god følelse rundt det å være annerledes. </div><div><br /></div><div>Det er en indirekte god sammenheng mellom sangteksten og videoen, ettersom de begge prøver og oppnå denne litt annerledes følelsen. Musikkvideoen skaper en stemning av fornyelse og modernisering, man får faktisk litt lyst til å danse med dem og kle seg med noen fillete gamle klær. Dette har trolig vært baktanken med musikkvideoen, siden denne litt enkle, men samtidig stilfulle klessmaken, er et av grunnprinsippene til MGMT. </div><div><br /></div><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2hcqg3n2S2CnuuOhU2Q0kfIB9HxzZdvx303AUSFkVDwNkgzeY61YK8ffa0GC2_GSTap38RbOqf6r6DxY8n26Q5HFtAUP7CvjtXVZJ6HNrPfaBJb_yE1gMj4U5WVlrRLGnihlHRxPhgFsw/s200/2976497499_3f8795a793_m.jpg" style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 200px; height: 133px;" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5301966751329326914" /><div>Som dere sikkert har skjønt er musikkvideoen litt annerledes, og skiller seg fra den perfekte idealstilen de fleste nyere musikkvideoer bygger på. Dette er grunnen til at jeg valgte den, <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic; ">"hvorfor skal alle være like". </span><span class="Apple-style-span" style="">Nok en gang et innleg som bygger på identitet.</span></div><div><br /></div><div>Foto: <span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span><a href="http://multimedia.dn.no/archive/00158/XLBB_D2_indierock_158666a.jpg">D2</a> , <a href="http://www.blogger.com/www.flickr.com/photos/27168031@N00/2976497499">Flickr</a></div><div>Sangtekst:<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span> <span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span><a href="http://www.rockpoplyrics.com/mgmt/electricfeel.php">Rockpoplyrics</a></div><div>Musikkvideo: <a href="http://www.youtube.com/watch?v=gJXar_27tWQ&feature=channel">Youtube</a></div>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-59187802518712881642009-02-05T05:43:00.000-08:002009-05-03T13:04:50.528-07:00SangteksterMusikk er et spennende tema. Dette syntes jeg fordi musikk inneholder så mange former for skjult budskap som du må lese teksten ganske grundig for å finne. Selv hører jeg ikke så veldig mye på musikk. Antageligvis fordi jeg har fått det inn med morsmelken at, "<a href="http://www.budstikka.no/sec_forbruker/article210465.ece"><span class="Apple-style-span" style="color: rgb(0, 0, 153);">musikk skader hørselen</span></a>". I senere tid vet jeg jo at det er volumet som tar hørselen og ikke musikken (selv om teksten ikke akkurat alltid er veldig utdannende).<div><br /></div><img src="http://static.flickr.com/3042/3159439757_5def3a40fa_m.jpg" style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;width: 180px; height: 240px;" border="0" alt="" /><div>Sangen jeg skal presentere heter "Material World" og blir framført av Madonna. Sangen blander god rytme med et godt budskap. Teksten tar for seg hvordan verden faktisk er, og hvordan vi som mennesker oppfører oss. Selvfølgelig blir bildet sangen danner litt "overfladisk", men det er etter min mening litt av vitsen <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">"Svinger det ikke, hjelper det ikke med et bra innhold"</span> </div><div><br /></div><div>Du kan høre sangen her: <a href="http://www.youtube.com/watch?v=xXkvShTmzqg"><span class="Apple-style-span" style="color: rgb(0, 0, 153);">klasisk-versjon</span></a><span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span> <span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span></div><div><br /></div><div>Det er mange grunner til at jeg valgt denne sangen. For det første er sangen skrevet og framført av en av verdens største sangere. Som nevnt ovenfor angriper Madonna et fenomen som berører oss alle, nemelig den materialistiske biten av oss. Da sangen først kom ut med hennes andre album (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Like_a_Virgin"><span class="Apple-style-span" style="color: rgb(0, 0, 153);">Like A Virigin</span></a>), fikk sangen mange tilhengere og den er den dag i dag en av hennes "Signatur sanger" også kalt "frontsanger". Jeg liker også det overfladiske blikket og de kontrastene hun bygger ved å si <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">"I'm a material girl"</span>. </div><div><br /></div><div>Sangen krever ikke mye forkunnskaper for å kunne nytes. Siden sangen var en av hennes første sanger er teksten også relativ "enkel". Det jeg mener med "enkel" tekst er at det er bra flyt mellom sang og melodi, og at teksten kommuniserer bra med lytterne. Madonna sørger for en klar rytme som går gjennom hele sangen og skaper framdrift. Dette gjør det lett for uerfarne lyttere å få "gruven", det gjør også at sangen passer bra å spille på diskotek. </div><div><br /></div><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioCLf_T60iq487db_rx055RoKqKTnZgS55vxtVSeehQxngdfIU4KjWKkQMRNHSYad-qTsm1KBYJZpLAxoKpZv1KUobqJW7t7G1eEKX0qvQXKPouXlcfaMkU4p3z6-f8614sw13DFsHnkUy/s320/Madona+puslespill.jpg" style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 240px; height: 188px;" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5299329355127393474" /><div>Som lytter danner man seg fort et bilde av sangen, og Madonna. Siden denne sangen var en av front sangene hennes, som skulle få henne opp på et internasjonalt nivå, danner sangen raskt et bilde av Madonna som artist. Dette bildet er litt kornete, og det er disse hullene som skaper lysten til å høre mer fra artisten. Det var trolig disse hullene hun ville dekke en liten stund senere da hun slapp musikkvideoen av sangen. Hørte du på sangen fikk du sikkert en følelse at Madonna er; overfladisk, bortskjemt og rik. Her er musikkvideoen, og ikke si meg at du ikke har et annet bilde av Madonna nå!</div><div><br /></div><div><span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span><a href="http://www.youtube.com/watch?v=GbwN3t08Nlc"><span class="Apple-style-span" style="color: rgb(0, 0, 153);">"Matterial World" med Madonna</span></a><br /></div><div><br /></div><div>Jeg vil si teksten er samfunnskritisk på en indirekte måte. Madonna latterliggjør på en måte det "normale menneske" ved å framtre som om hun er virkeligheten. Denne håningen av befolkningen blir derimot ikke spesielt slem, ettersom hun overdriver så mye at folk skjønner moralen. At vi lever i en materialistisk verden er et faktum, men så ekstrem er den ikke. Da sangen kom ut i 1985 var nok Madonna litt framsynt med visjonen i teksten. Jeg vil si at sangens innhold passer bedre til dagens samfunn en den eldre modellen i 1985. Hvorvidt det er positivt å leve i en materialistisk verden tror jeg ikke jeg skal ta stilling til her. Det er en annen diskusjon. </div><div><br /></div><div>Foto: <span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span><a href="http://static.flickr.com/3042/3159439757_5def3a40fa_m.jpg"><span class="Apple-style-span" style="color: rgb(0, 0, 153);">Flickr</span></a><span class="Apple-style-span" style="color: rgb(0, 0, 153);"> , </span><a href="http://www.blogger.com/www.flickr.com/photos/49503147108@N01/144981265"><span class="Apple-style-span" style="color: rgb(0, 0, 153);">Flick (redigert av meg)</span></a></div><div>Sangtekst:<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span><a href="http://music.yahoo.com/Madonna/Material-Girl/lyrics/681351"><span class="Apple-style-span" style="color: rgb(0, 0, 153);">Yahoo Lyrics</span></a></div>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-74648108235435457992009-02-02T09:23:00.000-08:002009-02-02T09:51:30.690-08:00Native Americans (engelsk)Dette er et Engelsk prosjekt vi hadde 02.02.09 på skolen, som vi skulle publisere på blogen vår. Presentasjonen er laget på <a href="http://www.glogster.com/">Glogster</a><div><br /></div><br /><iframe src="http://www.glogster.com/glog.php?glog_id=1458474&scale=42" width="480" height="550" frameborder="0" scrolling="no" marginheight="0" marginwidth="0" style="overflow: hidden;"></iframe> <div><br /></div><div>Hvis ikke den interaktive presentasjonen vises kan du trykke <span class="Apple-style-span" style="color: rgb(0, 0, 153);"><a href="http://kefu.glogster.com/Native-Americans-movies-and-novels/">her</a></span></div>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-88047430889906596152009-01-23T02:04:00.000-08:002009-05-03T13:15:09.061-07:00LyrikkLyrikk er en mystisk og til dels ukjent del av den skjønnlitterære sjangeren for meg. Lyrikk er tekster som har en melodisk tilknytning. Det vil si at de ofte har en rytme, det er denne som er drivkraften til den lyriske teksten. Lyriske tekster er en av hovedsjangerne med mange under sjangere. Eksempler på disse er; dikt, vise og joik, men det er også mange flere litt mindre lyriske undersjangere som ikke er så kjente. <div><br /></div><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPoP6vg2dyh8Q3H-SRtV9MvWqPp_Cq5elkwBNQ2WbIgI6ScgZXEwCfvDjkP6t0dtmmr1PNBjIx1-Yke6qyUcM_9jLsckb5Vhn4UYmaLulc8-_-tP5DKUBitqtnsjE0ESyXNDWL4m8ARaUm/s320/2962194797_06b1dc08ac_m.jpg" style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;width: 240px; height: 160px;" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5294430398842296354" /><div>Som sagt tidligere er jeg ganske ny i den lyriske verden, så å velge et dikt var ikke helt lett, men jeg syntes jeg fant et ganske fint et. Jeg har dessverre ikke kunnet kopiere inn diktet her, ettersom åndsverksloven sier at man ikke kan publisere tekster/dikt på nett uten tilatelse. Dette gjelder ikke dersom teksten/diktet allerede er utgitt offentlig, men jeg vet ikke hva det regnes som derfor får dere nøye dere med en link. Diktet jeg valgte heter "Mauren" og er skrevet av Inger Hagerup. Dere kan lese diktet på denne siden.</div><div><br /></div><div>Link:<span class="Apple-style-span" style="color: rgb(255, 0, 0);"> </span><a href="http://peleri.stud.hive.no/Norsk/Lyrikk/andreas_b_andreas_j_m_fler.htm"><span class="Apple-style-span" style="color: rgb(255, 0, 0);">"Mauren"</span></a><br /></div><div><br /></div><div>Forfatteren er som nevt Inger Hagerup. Hagerup har gjort seg til en kjent forfatter gjennom en rekke diktsammlinger og noen litt mindre kjente skuespill. Hun er født i Norge, men flyttet til Sverige da andre verdenskrig brøt ut. I løpet av livet rakk hun å bli veldig kjent og preger den dag i dag skolebøker. "Mauren" er hentet fra diktsammlingen "Så rart" som ble gitt ut i 1971. Diktsamlingen inneholder en rekke kjente dikt og vers. Kritikere har gått så langt som å si<span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"> <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">"</span></span></span><span class="Apple-style-span" style=" ;font-family:Tahoma;"><span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">barneversene må vel karakteriseres som del av vår norske kulturarv".</span></span></span></div><div><br /></div><div>"Mauren" er et spennende dikt som kan tolkes lett, men på mange forskjellige måter. Diktet er ganske kjent, vi brukte det i både barneskolen og ungdomsskolen. Jeg syntes også at diktet treffer meg perfekt i måten det henvender seg til meg på, <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">"Jeg er akkurat stor nok"</span>, <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">"Fyller meg selv helt".</span> Som poengtert tidligere passer dette utdraget meg fint siden vi deler disse tankene.</div><div><br /></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">Diktet handler om en maur og hvordan han ser på seg selv. Mauren holder en monolog om hvordan han og andre oppfater han. Selv mener jeg budskapet kommer ganske tydelig fram. "Vær deg selv, og da er du pefekt", men dette er min tolkning. Andre som leser diktet kan sitte igjen med et annet budskap. </span><span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">"</span></span><span class="Apple-style-span" style="border-collapse: collapse; line-height: 24px; font-family:'Times New Roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">Er du større enn deg selv kanskje?",</span></span><span class="Apple-style-span" style=""><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"> </span></span><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">dette utdraget poengterer det jeg sa tidligere. Du er ikke større en det du er, og da er du perfekt. </span><span class="Apple-style-span" style="font-size:large;"> </span></span></div><div><span class="Apple-style-span" style="border-collapse: collapse; line-height: 24px;font-family:'Times New Roman';font-size:18px;"><br /></span></div><div><span class="Apple-style-span" style="border-collapse: collapse; line-height: 24px;font-family:'Times New Roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">Foto:</span><a href="http://flickrcc.bluemountains.net/index.php?terms=blog&edit=yes&page=1"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"> </span></a><span class="Apple-style-span" style="border-collapse: separate; line-height: normal;font-family:Georgia;"><a href="http://flickrcc.bluemountains.net/index.php?terms=blog&edit=yes&page=1"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">Flickr</span></a></span></span></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">Dikt: </span><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"><a href="http://peleri.stud.hive.no/Norsk/Lyrikk/andreas_b_andreas_j_m_fler.htm">"Mauren" av Inger Hagerup</a></span></div><div><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-001.html#5">Åndsverksloven </a></div>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-48698092963058467312009-01-11T07:06:00.000-08:002009-02-12T06:58:15.412-08:00"Digitale fortelinger"<span class="Apple-style-span" style="font-size:x-large;">L</span>ike før jul begynte vi med å lage en såkalt "Digital forteling". Produktet skulle være en kortfilm på ca 3 min, men det skulle ligge mange arbeidstimer bak. Jeg jobbet alene fordi jeg syntes det var greit og det ville være lettere å sette lys på mine egne meninger. <div><br /></div><div>Jeg startet med å lage manus og sammle bilder. Fortellingen endret seg hele tiden fra manus ut ifra hvilke bilder jeg fant. Selv med Google er det vanskelig å finne gode bilder, som sier det jeg vil at dem skal si. Neste steg var å sette alt sammen med programmet "Photo story" fra Microsoft. Dette gikk greit, det var først når jeg skulle <span class="Apple-style-span" style="color: rgb(204, 51, 204);"><span class="Apple-style-span" style="color: rgb(0, 0, 0); ">begynne å jobbe med lyden at problemene hopet seg opp. </span></span></div><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgi-W05SqZHkRM_q0Z670H1Ti7hUhQed91I4Nwts1_2XC8CXPUW9ZCPuost3A0bc7HG2vKmbXRn-Endt58i8YZs2ht_8xhrf9LIN85gtDo6-01_eoHGbZ8NmMry6ah3oCZaJ9hkyOeSCZVg/s320/P1000132.JPG" style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 240px;" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5294146030345235090" /><div><br /></div><div>Etter at jeg hadde spilt inn lyden merket jeg at, kanskje jeg skulle investert i en ny mikrofon for noen år tilbake. Som dere <span class="Apple-style-span" style="color: rgb(204, 51, 204); "><span class="Apple-style-span" style="color: rgb(0, 0, 0); ">kan høre på filmklippet <span class="Apple-style-span" style="color: rgb(204, 51, 204); ">(Mitt redigerings studio) <span class="Apple-style-span" style="color: rgb(0, 0, 0); "> lengre ned var det mye støy. Videre satte jeg sammen lyden med filmen, dette gikk relativt smertefritt taketvære redigeringsprogrammet Pinnacle. </span></span></span></span></div><div><br /></div><div>Jeg var veldig positivt overasket over hva resten av klasse hadde lagd. Oppgaven var veldig fri, så det var stort sprik i tolkningene på filmene. Mens noen hadde lagd filmatisert en egenprodusert forteling, hadde andre lagd en bildepresentasjon som presenterte emner som "Kjærlighet". Jeg vill ikke si at en av disse tolkningene er bedre en de andre, men kvaliteten på det klassen viste fram varierte. Jeg vil trekke fram en "Digital forteling" jeg syntes hadde en veldig god tolkning. Denne filmen/animasjonen tokk for seg en gutts liv i Gaza. Det som skilte denne presentasjonen fra de andre var at den fortalte en historie samtidig som den inneholdt veldig tidsriktig fakta. Mer om denne filmen kan trolig leses på <a href="http://stianhernes.blogspot.com/">Stians blogg.</a> </div><div><br /></div><div>Her er et utdrag fra min "Digitale forteling" (hentet fra diverse, steder ca 1 min)</div><iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.blogger.com/video.g?token=AD6v5dykLE7_J3eH53OPlYP3nFahcEWcipEOFwhrBYuLEqowdb6VU3NkmRcteaOUpndavCFEFC9mRqqXCcwRoQXqQg' class='b-hbp-video b-uploaded' frameborder='0'></iframe><div><br /></div><div>Bilde: Kenneth XXXXXXX</div><div><br /></div><div>Programmer:</div><div><a href="http://www.videospin.com/Redesign/">- Gratis versjon av Pinnacle studio</a></div><div><a href="http://www.microsoft.com/windowsxp/using/digitalphotography/PhotoStory/default.mspx">- Photo story</a></div>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-58735524360745090752008-11-02T01:45:00.000-07:002008-11-02T01:16:48.520-08:00Hva er privat?<div><br /></div>Hvor bør grensen gå? I mange sammenhenger syntes jeg dette er et vanskelig spørsmål. Når man legger ut bilder av venner og kjente på for eksempel facebook, velger man gjerne at bare venner kan se dem. Derfor syntes jeg det er greit å legge ut bilder der. En internett tjeneste som kanskje er litt mer "på kanten" er <a href="http://skatt.klikk.no/skattelisten/index.html">skattelistene</a>. Tallene er ikke helt til å stole på i mange situasjoner men, allikevel hvorfor skal jeg vite hva naboen min tjener eller foreldrene til vennene mine? Jeg tror folk skjønner hvor grensen går, "<span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">Du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg"</span><div><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjP31w0ATwTF0rLY8JQEdKwFZVN01ziwPrimHy2tVI4LrTh36TTW9nzkNCAGDPWvWw7Dxira6Ubl_1QO4bIVrtVsE7Dgqlj6YCiK8rPNdXYSjkdT0W09jrjZN7auMaFKVqadgz2M2TVvVOB/s320/307748_9fc9405a32_m.jpg" style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 120px; height: 156px;" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5263984977041475522" /></div><div><br /></div><div>Hvis man googler <a href="http://www.google.no/search?rlz=1C1GGLS_noNO299&sourceid=chrome&ie=UTF-8&q=Kenneth+Lie+fundingsland">Kenneth *** ***********</a> får man mange spennende treff. </div><div>Mange av treffene ligger med bilder av ting jeg har vært med på tidligere. Dette syntes jeg er greit. Så lenge det ikke kommer feilaktig informasjon og ikke så mye kritisk informasjon på nettet er det greit for meg. </div><div><br /></div><div>Jeg er selv en flittig Googler. Jeg tror jeg har googlet alle bekjente (pluss noen flere). Jeg gjør det fordi jeg syntes det er viktig med litt bakgrunnsinformasjon om vedkommende jeg henger med på fritiden. Som jeg tidligere har nevnt er jeg litt mot skattelistene, men jeg tror det er få som bruker dem mer en meg. Heldigvis kjenner jeg ikke til tilfeller der personer har blitt mobbet eller trakassert på internett. </div><div><br /></div><div><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1835.aspx">Personvern på facebook </a><br /></div><div>Foto:<a href="www.flickr.com/photos/36521977367@N01/307748"> </a><span class="Apple-style-span" style="font-family: Arial; "><span class="Apple-style-span" style="font-size: medium;"><a href="www.flickr.com/photos/36521977367@N01/307748">www.flickr.com</a><span class="Apple-style-span" style="font-family: Georgia; "> </span></span></span></div>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-6908190516582668962008-10-31T00:38:00.000-07:002008-10-31T01:11:57.691-07:00OD 08 "Kunnskap gir superkrefter"<div><br /></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold;"><span class="Apple-style-span" style="font-size:large;">D</span></span>et er mye som skiller mellom hverdagen i Norge og Bangladesh. I Norge blir alle født med nesten like muligheter, disse mulighetene er store. I Bangladesh blir store deler av barna født med <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">få</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">forutsetninger</span> og muligheter for et liv som vi opplever som normalt her i Norge. Hovegrunnen til dette vil jeg si er fordi vi i Norge har et velfungerende velferdssystem. I praktisk betydning betyr det at det <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">får</span> ikke godt så altfor ille her i Norge, da er det i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">så fall</span> hovedsakelig din egen skyld. <br /></div><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglDtRcC8B3tUIoa5Gv8cV_2mtpL5xNWkbcrm-ri7a5vgkK91x0kbj6uHGR1XrVi4mg49qUMZHMW1CiGhgX64lweiWWyoS4MSAYRg7lZhL1kVS4dufb57nhz_dTg22nFOsbBSb0EgBKyfWB/s320/39597595_240982e52b.jpg" style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 139px;" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5263223848411541426" /><div>I B<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">angladesh</span> finnes det ikke noe velferdssystem, det er ingen som tar seg av deg om du blir invalid eller syk. Dermed blir det opp til familien din og sørge for deg dersom du ikke er i stand selv.</div><div><br /></div><div><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">Utdanning</span> er også en velferds gode. Alle i Norge <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">får</span> dette. I land som Bangladesh er det ekstremt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">viktig</span> å <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">få</span> utdannet nye personer, spesielt kvinner. Uten <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">utdanning</span> står landet stille og det blir ingen utvikling. Derfor syntes jeg det er positivt at årets <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">OD</span> aksjon støtter <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">utdanning</span> av unge kvinner/jenter i Bangladesh. Denne <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">grunnlegende</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">utdanningen</span> gjør at de senere kan lære bort til andre og den sorte sirkelen er <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">snudd</span>. </div><div><br /></div><div>Det har vært en spennende og lærerik <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">prosses</span> å delta i årets <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">OD</span>. Jeg har lært masse og levevilkårene i andre land og generelt mye om <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">Bangladesh</span>. Jeg har også <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">lert</span> masse om <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_19">generele</span> situasjoner rundt om i verden. </div><div><br /></div><div><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_20">Foto</span>: <span class="Apple-style-span" style="line-height: 18px; "><a href="http://www.flickr.com/photos/71576843@N00/39597595">www.flickr.com/photos/71576843@N00/39597595</a></span></div>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-68933995309389349982008-10-26T07:05:00.000-07:002008-11-16T11:38:14.260-08:00"Du trenger ikke mere enn 6"<div><br /></div><div>Møte mikro noveller var en positiv opplevelse for min del. Syntes det er en spenende måte og skrive på og at det er leseren som gjør det til en historie kan jeg skrive under på. vil vise til en fra A magasinet Nr. 43. <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic; ">"To mistet livet, kun en døde</span><span class="Apple-style-span" style="font-style: italic; ">"</span> Josefine sandaker. Denne mikro novelen traff meg mitt i siktet, og jeg knyttet den fort opp mot mit eget liv. <br /></div><div><br /></div><div><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgd2j9lOGHAewcpH5D-H5-bhOuAIn-6B9m_11oebB7_fpGNzBncjp01qt7BeUaVmGE2hFSkOUnOyWoZ3Zljn1Im8ZEQeWsY65AlayTvI3xDYNV1y9ogW0DkzTwWP8syze_7Y_3qoJj2TFKv/s320/2799771667_6d0b89d1a2_m.jpg" style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;width: 240px; height: 160px;" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5261471858466968178" /></div><div><br /></div><div>så skal jeg prøve å skrive min egen mikro novelle og vil bare si "det er ikke så lett som artikelen skal ha det til" </div><div><br /></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold;"><span class="Apple-style-span" style="font-size:large;">Før lett, nå tungt, blir bra.</span></span></div><div><br /></div><div>Viser til: <a href="http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece">A-magasinets artikkel "seksfiksert"</a><br /></div><div><br /></div><div>Foto: <span class="Apple-style-span" style="line-height: 18px; "><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;"><a href="www.flickr.com/photos/30968401@N00/2799771667">www.flickr.com/photos/30968401@N00/2799771667</a></span></span></div>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-10890321963691544252008-10-22T23:32:00.000-07:002008-10-31T01:03:20.016-07:00Jungelboka<div><div><br /></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold;"><span class="Apple-style-span" style="font-size:x-large;">J</span></span>eg syntes Jungelboken var en glimrende teater oppsetning. Jeg har tidligere sett Jungelboka på Disney <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">dvd</span>, men dette var noe helt annet. Måten Det norske teater hadde greid å gjøre oppsetningen så "riktig" til dagens moderne samfunn er bare helt fantastisk. Oppsetningen fanget meg på en annen måte en det jeg har opplevd før. Grunnen til det tror jeg er fordi de</div><div> bruker karakterer vi både skjenner oss igjen i og personer vi beundrer på tv. </div><div><span class="Apple-style-span" style="font-size:x-large;"><br /></span></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold;"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">M</span></span>åten Det norske teater setter opp workshoppen på er spennende. For min del var det artig å <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">få</span> høre <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">Adil</span> fortelle om <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">livsforløpet</span> sitt. Så glad i tv som jeg er har jeg tidligere <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">fulgt</span> han gjennom en rekke tv show, spesielt i Dansefeber. Etter "biografien" hans fikk vi være med på <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">sennen</span>, også dette en artig opplevelse. </div><div><br /></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold;">V</span>i fikk også prøvd oss som dansere med det <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">Adil</span> kalte</div><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEil-FYUA9Z48gSfIowcfwlDruMnvY0Weh0ZAwc3Fsvsc_bE9uRnB4jNmnP7yHyX90O3yxAeV17YL-LZwYFb__DoimJOCfGaGks6CN0LIVySBp9U2gC9P8fZtlZShWlZ5iM4tDN8YKI_eCts/s320/jungelboka7i.gif" style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 280px; height: 280px;" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5260247906963433346" /><div> "noen av Norges beste dansere". Vi ble delt inn i 3 grupper, henholdsvis mennesker, aper og ulver. Undertegnede ble et menneske, noe som viste seg å bli faktisk ganske artig opplevelse. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ikke akkurat hadde store <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">forhåpninger</span> til dansingen, tvert imot var jeg <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">nokk</span> ganske skeptisk. Det viste seg som tidligere sagt at dette var det ingen grunn til. Det var en <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">forholdsvis</span> enkel koreografi som skulle læres, så ingen av oss bommet altfor mye. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10"><a href="http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/147882">Nrk</a></span><a href="http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/147882"> filmet</a> stort sett hele seansen og hvis man ser klippet på tv så ser det faktisk ikke så altfor ille ut! </div><div><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold;"><br /></span></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold;">F</span>or å summere opp workshopen syntes jeg det er en glimrende tilbud. Det eneste jeg ville kritisert er lengden. Jeg skulle gjerne ønsket at <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">Adil</span> danset med oss og at vi kanskje fikk danset litt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">mere</span>. Ellers trodde jeg vi skulle <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">få</span> en omvisning på Det norske teater, noe vi ikke fikk. </div><div><br /></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold;"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">F</span></span>orestillingen var som innledningsvis fortalt helt fantastisk. Karakterene hadde en herlig kontrast som førte til at vær og en av dem ble enda <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">mere</span> "<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">dominante</span>". Jeg likte spesielt apene noe sikkert alle sier, men det trolig fordi de var så <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">fremtredene</span> like med <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">sammenliknings</span>- grunnlaget til <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">Adil</span> Jan Thomas. Kombinasjonen av dans og musikk var interessant, personlig skulle jeg gjerne ønsket <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_19">mere</span> musikk og <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_20">mere</span> dans. Jeg syntes kanskje de skulle prøvd å spille/synge hele sangen i stede for en liten bit. </div><div><br /></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold;">T</span>ror jeg blir den første til og kommentere dette, men jeg er ikke sikker på om jeg syntes <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_21">Adil</span> var den rette skuespilleren for <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_22">Mowgli</span>. Personlig mener jeg at han kanskje var litt for umoden for denne rollen, men dette kan være på grunnlag av mine referanser til tv. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_23">Adil</span> er liksom ikke en person jeg ser for meg på Det norske teater, men <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_24">mere</span> i tv programmer. Men en ting skal han ha "det <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_25">funker</span>", oppsetningen var og er bra.</div><div><br /></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold;">J</span>eg har egentlig bare en kommentar "Det var ikke siste gang jeg ser Jungelboka på Det norske teater". </div><div><br /></div><div><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_26">Foto</span>: <a href="http://www.detnorsketeatret.no/netuser/home/index.asp">Det norske teater</a></div><div><br /></div></div>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8827367255622743989.post-746418065272029962008-10-10T02:09:00.000-07:002008-10-26T07:42:15.181-07:00Norsk og blog<strong>Norsk</strong><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCENcRd_cQSnsB8wOc2QZdEhoPW8pLYB5h_7TgDVMLpQl4I09tpk_jKvG74rOVaBwaZ6UpgJ3odjejpcGdgxP3nbPYZ849CyS2FifBKVqV9MiyR95aY_IOSPA0E7eIXRfoVeWR2_bv0Oaa/s1600-h/untitled.bmp"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5255452183258930498" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" height="212" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCENcRd_cQSnsB8wOc2QZdEhoPW8pLYB5h_7TgDVMLpQl4I09tpk_jKvG74rOVaBwaZ6UpgJ3odjejpcGdgxP3nbPYZ849CyS2FifBKVqV9MiyR95aY_IOSPA0E7eIXRfoVeWR2_bv0Oaa/s320/untitled.bmp" width="263" border="0" /></a><div><strong>N</strong>orsk er et spennende fag. Norsk har aldri vært mitt beste fag, men det faget jeg har jobbet mest med for å forbedre meg. Jeg tror det kan bli 3 spennende år med Norsk og litt spennende med Nynorsk. Jeg tror klasen kommer til å ha en bratt læringskurve over disse 3 årene vi skal ha norsk på Sandvika VGS. </div><div></div><div></div><div>Det er spenende hvordan vi inkluderer teknologi i norsk faget. Jeg syntes ideen med "vår egen blog" er genial, på denne måten lærer vi å publisere og redigere tekster på internett. </div>Kennethhttp://www.blogger.com/profile/13881205229483195155noreply@blogger.com1