SVÆRMERE (1904)

1. Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.

Sværmere er en roman som av Knut Hamsun. Romanens handling foregår i nordland. Handlingen skjer hos handelsmannen Mack som bor på Rosengård. Her møter vi telegrafisten Rolandsen som raskt forelsker seg i datteren til tettstedets patriark. I romanen får vi vite hans arbeid og handlinger for å vinne denne kvinnen. Romanen skiller seg fra Hamsuns klassiske verker ved å fokusere på en barsk og folkelig fortellerstil. Boken er svært kort, men den inneholder selv om et rikt persongalleri og overraskende innslag.

2. Presenter hovudpersonane i Sværmere:

· Ove Rolandsen er en mann som jobber i embetets administrasjon som telegrafist. Hans rolle i ”Sværmere” er som kvinnenes mann og har gjennom romanen et tett forhold til samtlige i persongalleriet.

· Handelsmannen Mack er tettstedets patriark. Han fremstilles som en mektig handelsperson. Noe det ofte gjøres poeng av ved hans røde magebelte. Som gjerne ses på som et symbol på makt og rikdom. Mack har derimot ikke så mye penger og blir utsatt for et tyveri. Elise Mack er datteren hans og han vil gjerne ofre henne for en mektig dansk skipsreder for å skape gode handelsavtaler.

· Elise Mack er datteren til Mack. Hennes forhold til Rolandsen spiller en viktig rolle i filmen. Elise fremstilles som en pen embetskvinne som tar ansvar og hjelper faren med bedriften. Elise er lovet bort til

· Presten var på vandring og bosatte seg i tettstedet i starten av romanen. Han hadde med seg prestefruen. Presten sysselsetter Marie van Loss helt til det skaper problemer. Presten snakker en finere østlandsdialekt og opptrer utifra hvordan preseter skal gjøre. Presten får naturlig stor tiltro og makt i tettstedet.

· Prestefruen virker som en lærd person, men som er lei livssituasjonen. Hun kommer blant annet med sitatet som ”skulle ønske alt bare kunne starte på nyt”

· Enok var kirketjeneren til presten. Enok spiller en veldig liten rolle, men har noen nøkkelfunksjoner. Enok stjeler for eksempel pengene fra Mack og tenner på skogen!

· Marie van Loos jobbet for Mack i starten av romanen. Men Van Loos ønsket ikke å bli seksuelt trakassert av Mack og slutter derfor i arbeidet hos Mack. Hun starter og jobbe for presten, som tjenestepike. Marie har et nært forhold til Rolandsen, men dette endrer seg dramatisk utover i romanen.

· Klokkerdottera Olga er den nye hushjelpen til Mack, etter at Marie van Loos sluttet. Olga utsettes for det samme som Marie, men holder ut. HUn utvikler etterhvert et forhold til sønnen til Mack.

3. Kva er det mest sentrale i romanen?

Jeg syntes det mest sentrale i romanen var skildringen av samfunnet. Jeg vil også si at kjærlighet og kultur spiller en viktig rolle. I romanen får vi møte en rekke personer, felles for disse personene er at de alle sammen vandrer. De er på leting etter noe og flytter på seg. Som omgangstema er Rolandsen i sin jakt på den rette. Parallelt følger vi Rolandsen sin jakt etter penger, og hans ønske om å realisere forsker oppfinnelsene sine. I jakten på penger blir 200 riksdaler stjålet fra Mack. Dette skaper muligheter for Rolandsen som sårt trenger penger.

Jean Jaques Rousseu

”Tilbake til Naturen” et sitat av Jean-Jacques Rousseau. I sitatet fremhever han sin pessimisme og bekymring ovenfor menneske og menneskehetens utviklinger. Sånn Rousseau fremstilte det lever vi i antimodernisme. Vi lever kunstig fordi vi lever etter kulturen og vitenskapens utvikling. Dette som har ført til en materialisme og egoisme, som ikke gagner noen.

Ser man på romantikken som en reaksjon på opplysningstiden kan man si at den inneholdt fremgang innenfor menneskesamfunnets utvikling. I Romantikken ble det derfor satt mer fokus på følelser og temaet den skjulte virkelighet. Dette gjorde at mange mennesker fikk en ikke materialistisk oppfatning og samfunnet utviklet seg mindre synlig. Men til tross for dette bar tiden også preg av for eksempel den industrielle revolusjon, som førte med seg en rekke nyvinninger og tanker, samt oppfinnelser og ideer. Dette under det moderne prosjektet. Eksemplet kan ses på som et typisk eksempel på modernisering av samfunnet på 1700 og 1800 -tallet.

”Dovenskab i Regnveir” en tekst av Henrik Wergeland. Teksten beskriver den nye arbeiderklassen. Den nye samfunnsklassen. I teksten møter vi en steinbryter. Steinbryteren går i fillete klær og skitne klær, har en tannløs munn og lever et ustelt liv. Han undrer seg derfor på hvordan man med et sånt liv kan opprettholde humøret. Med denne teksten prøver Wergeland og skildre hvilke kår arbeiderklassen har og hvilket liv de lever. Jeg syntes han kritiserer den nye arbeiderklassen i vinklingen hans på teksten.