Hva er privat?

Hvor bør grensen gå? I mange sammenhenger syntes jeg dette er et vanskelig spørsmål. Når man legger ut bilder av venner og kjente på for eksempel facebook, velger man gjerne at bare venner kan se dem. Derfor syntes jeg det er greit å legge ut bilder der. En internett tjeneste som  kanskje er litt mer "på kanten" er skattelistene. Tallene er ikke helt til å stole på i mange situasjoner men, allikevel hvorfor skal jeg vite hva naboen min tjener eller foreldrene til vennene mine? Jeg tror folk skjønner hvor grensen går, "Du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg"

Hvis man googler Kenneth *** *********** får man mange spennende treff. 

Mange av treffene ligger med bilder av ting jeg har vært med på tidligere. Dette syntes jeg er greit. Så lenge det ikke kommer feilaktig informasjon og ikke så mye kritisk informasjon på nettet er det greit for meg. 

Jeg er selv en flittig Googler. Jeg tror jeg har googlet alle bekjente (pluss noen flere). Jeg gjør det fordi jeg syntes det er viktig med litt bakgrunnsinformasjon om vedkommende jeg henger med på fritiden.  Som jeg tidligere har nevnt er jeg litt mot skattelistene, men jeg tror det er få som bruker dem mer en meg. Heldigvis kjenner jeg ikke til tilfeller der personer har blitt mobbet eller trakassert på internett. 

Personvern på facebook 

Foto: www.flickr.com 

OD 08 "Kunnskap gir superkrefter"

Det er mye som skiller mellom hverdagen i Norge og Bangladesh. I Norge blir alle født med nesten like muligheter, disse mulighetene er store. I Bangladesh blir store deler av barna født med få forutsetninger og muligheter for et liv som vi opplever som normalt her i Norge. Hovegrunnen til dette vil jeg si er fordi vi i Norge har et velfungerende velferdssystem. I praktisk betydning betyr det at det får ikke godt så altfor ille her i Norge, da er det i så fall hovedsakelig din egen skyld. 

I Bangladesh finnes det ikke noe velferdssystem, det er ingen som tar seg av deg om du blir invalid eller syk. Dermed blir det opp til familien din og sørge for deg dersom du ikke er i stand selv.

Utdanning er også en velferds gode. Alle i Norge får dette. I land som Bangladesh er det ekstremt viktig å få utdannet nye personer, spesielt kvinner. Uten utdanning står landet stille og det blir ingen utvikling. Derfor syntes jeg det er positivt at årets OD aksjon støtter utdanning av unge kvinner/jenter i Bangladesh. Denne grunnlegende utdanningen gjør at de senere kan lære bort til andre og den sorte sirkelen er snudd. 

Det har vært en spennende og lærerik prosses å delta i årets OD. Jeg har lært masse og levevilkårene i andre land og generelt mye om Bangladesh. Jeg har også lert masse om generele situasjoner rundt om i verden.   

Foto: www.flickr.com/photos/71576843@N00/39597595

"Du trenger ikke mere enn 6"

Møte mikro noveller var en positiv opplevelse for min del. Syntes det er en spenende måte og skrive på og at det er leseren som gjør det til en historie kan jeg skrive under på. vil vise til en fra A magasinet Nr. 43. "To mistet livet, kun en døde"  Josefine sandaker. Denne mikro novelen traff meg mitt i siktet, og jeg knyttet den fort opp mot mit eget liv.  

så skal jeg prøve å skrive min egen mikro novelle og vil bare si "det er ikke så lett som artikelen skal ha det til"  

Før lett, nå tungt, blir bra.

Viser til: A-magasinets artikkel "seksfiksert"

Foto: www.flickr.com/photos/30968401@N00/2799771667

Jungelboka

Jeg syntes Jungelboken var en glimrende teater oppsetning. Jeg har tidligere sett Jungelboka på Disney dvd, men dette var noe helt annet. Måten Det norske teater hadde greid å gjøre oppsetningen så "riktig" til dagens moderne samfunn er bare helt fantastisk. Oppsetningen fanget meg på en annen måte en det jeg har opplevd før. Grunnen til det tror jeg er fordi de

 bruker karakterer vi både skjenner oss igjen i og personer vi beundrer på tv. 

Måten Det norske teater setter opp workshoppen på er spennende. For min del var det artig å få høre Adil fortelle om livsforløpet sitt. Så glad i tv som jeg er har jeg tidligere fulgt han gjennom en rekke tv show, spesielt i Dansefeber. Etter "biografien" hans fikk vi være med på sennen, også dette en artig opplevelse.  

Vi fikk også prøvd oss som dansere med det Adil kalte

 "noen av Norges beste dansere".  Vi ble delt inn i 3 grupper, henholdsvis mennesker, aper og ulver. Undertegnede ble et menneske, noe som viste seg å bli faktisk ganske artig opplevelse. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ikke akkurat hadde store forhåpninger til dansingen, tvert imot var jeg nokk ganske skeptisk. Det viste seg som tidligere sagt at dette var det ingen grunn til. Det var en forholdsvis enkel koreografi som skulle læres, så ingen av oss bommet altfor mye. Nrk filmet stort sett hele seansen og hvis man ser klippet på tv så ser det faktisk ikke så altfor ille ut! 

For å summere opp workshopen syntes jeg det er en glimrende tilbud. Det eneste jeg ville kritisert er lengden.  Jeg skulle gjerne ønsket at Adil danset med oss og at vi kanskje fikk danset litt mere. Ellers trodde jeg vi skulle få en omvisning på Det norske teater, noe vi ikke fikk. 

Forestillingen var som innledningsvis fortalt helt fantastisk. Karakterene hadde en herlig kontrast som førte til at vær og en av dem ble enda mere "dominante". Jeg likte spesielt apene noe sikkert alle sier, men det trolig fordi de var så fremtredene like med sammenliknings- grunnlaget til Adil Jan Thomas. Kombinasjonen av dans og musikk var interessant, personlig skulle jeg gjerne ønsket mere musikk og mere dans. Jeg syntes kanskje de skulle prøvd å spille/synge hele sangen i stede for en liten bit. 

Tror jeg blir den første til og kommentere dette, men jeg er ikke sikker på om jeg syntes Adil var den rette skuespilleren for Mowgli. Personlig mener jeg at han kanskje var litt for umoden for denne rollen, men dette kan være på grunnlag av mine referanser til tv.  Adil er liksom ikke en person jeg ser for meg på Det norske teater, men mere i tv programmer. Men en ting skal han ha "det funker", oppsetningen var og er bra.

Jeg har egentlig bare en kommentar "Det var ikke siste gang jeg ser Jungelboka på Det norske teater". 

Foto: Det norske teater

Norsk og blog

Norsk

Norsk er et spennende fag. Norsk har aldri vært mitt beste fag, men det faget jeg har jobbet mest med for å forbedre meg. Jeg tror det kan bli 3 spennende år med Norsk og litt spennende med Nynorsk. Jeg tror klasen kommer til å ha en bratt læringskurve over disse 3 årene vi skal ha norsk på Sandvika VGS.

Det er spenende hvordan vi inkluderer teknologi i norsk faget. Jeg syntes ideen med "vår egen blog" er genial, på denne måten lærer vi å publisere og redigere tekster på internett.