Det er mye som skiller mellom hverdagen i Norge og Bangladesh. I Norge blir alle født med nesten like muligheter, disse mulighetene er store. I Bangladesh blir store deler av barna født med få forutsetninger og muligheter for et liv som vi opplever som normalt her i Norge. Hovegrunnen til dette vil jeg si er fordi vi i Norge har et velfungerende velferdssystem. I praktisk betydning betyr det at det får ikke godt så altfor ille her i Norge, da er det i så fall hovedsakelig din egen skyld.
I Bangladesh finnes det ikke noe velferdssystem, det er ingen som tar seg av deg om du blir invalid eller syk. Dermed blir det opp til familien din og sørge for deg dersom du ikke er i stand selv.
Utdanning er også en velferds gode. Alle i Norge får dette. I land som Bangladesh er det ekstremt viktig å få utdannet nye personer, spesielt kvinner. Uten utdanning står landet stille og det blir ingen utvikling. Derfor syntes jeg det er positivt at årets OD aksjon støtter utdanning av unge kvinner/jenter i Bangladesh. Denne grunnlegende utdanningen gjør at de senere kan lære bort til andre og den sorte sirkelen er snudd.
Det har vært en spennende og lærerik prosses å delta i årets OD. Jeg har lært masse og levevilkårene i andre land og generelt mye om Bangladesh. Jeg har også lert masse om generele situasjoner rundt om i verden.
1 kommentar:
Det er fint å se at du har lært noe av OD-arbeidet på skolen, og at dere støtter opp om aksjonen.
Legg inn en kommentar