FIlm - med muligheter

En film kan fortelle så mangt. Ofte ser man en film som produkt av en god roman, eller et annet literært verk. Andre ganger skapes filmen utifra kun et manus. Dette gjør filmene spennende, meningsfylte og innholdsrike. Filmen forteller en historie. Når du ser en film setter du deg på en måte inn i filmens handling. Er filmen god og filmet med de ønskelige virkemidler kan du ofte sitte igjen med følelsen "oi, var jeg med i filmen?" Selv får jeg ofte denne følslsen. Spesielt når handlingen reflekterer noe av mine tanker.

I film brukes jo en rekke virkemidler. Alle for å skape en bedre filmopplevelse. Et vikktig virkemidel er foreksempel kameravinkelen. Bare den lille forskjellen mellom froskeperspektiv og fugleperspektiv, kan bety god/dårlig film. Kontraster, skildringer og sammenligninger er også vikktig brukte virkemidler.

Men hvordan skiller en skjønnliterær fortelling seg fra en filmfortelling? Spørsmålet er vannskelig og besvare. Av og til er det store forskjeller andre ganger små. Ofte er forskjellen graden av dybde. Noen romaner går virkelig inn i dybden og man føler man skjenner hovedpersonene inn og ut. I filmens historieverden verierer dette stort. En annen ting er; noen ganger etter og ha lest en bok sitter man med følelsen hva skjedde egentlig her. fordi man ikke har lest rikktig mellom linjene mangle rman mye. Dette blir ofte presentert lettere i film, slik at titteren skal forstå og like filmen.

Jean Jaques Rousseu

”Tilbake til Naturen” et sitat av Jean-Jacques Rousseau. I sitatet fremhever han sin pessimisme og bekymring ovenfor menneske og menneskehetens utviklinger. Sånn Rousseau fremstilte det lever vi i antimodernisme. Vi lever kunstig fordi vi lever etter kulturen og vitenskapens utvikling. Dette som har ført til en materialisme og egoisme, som ikke gagner noen.

Ser man på romantikken som en reaksjon på opplysningstiden kan man si at den inneholdt fremgang innenfor menneskesamfunnets utvikling. I Romantikken ble det derfor satt mer fokus på følelser og temaet den skjulte virkelighet. Dette gjorde at mange mennesker fikk en ikke materialistisk oppfatning og samfunnet utviklet seg mindre synlig. Men til tross for dette bar tiden også preg av for eksempel den industrielle revolusjon, som førte med seg en rekke nyvinninger og tanker, samt oppfinnelser og ideer. Dette under det moderne prosjektet. Eksemplet kan ses på som et typisk eksempel på modernisering av samfunnet på 1700 og 1800 -tallet.

”Dovenskab i Regnveir” en tekst av Henrik Wergeland. Teksten beskriver den nye arbeiderklassen. Den nye samfunnsklassen. I teksten møter vi en steinbryter. Steinbryteren går i fillete klær og skitne klær, har en tannløs munn og lever et ustelt liv. Han undrer seg derfor på hvordan man med et sånt liv kan opprettholde humøret. Med denne teksten prøver Wergeland og skildre hvilke kår arbeiderklassen har og hvilket liv de lever. Jeg syntes han kritiserer den nye arbeiderklassen i vinklingen hans på teksten.

MEG SELV

MEG SELV (Henrik Wergeland)

Jeg syntes temaet i novellen handler om det å vinkle alt positivt. Altså om glede livsnyte og humør. Diktet "meg selv" er skrevet som et svar på en artikkel som kritiserte Wergeland. Wergeland belyser temaet ved å bruke en rekke virkemidler. Spesielt metaforer er esensielt i dette diktet. Det at diktet bygger på så mange metaforer, gjør det vannskelig og lese og tungt og analysere. Av andre virkemidler bruker Wergeland mye overdrivelser. Med det temavalget han har gjort gjør han at folk kan se seg igjen i diktet, noe som gjør det mer interesent og lese.