En film kan fortelle så mangt. Ofte ser man en film som produkt av en god roman, eller et annet literært verk. Andre ganger skapes filmen utifra kun et manus. Dette gjør filmene spennende, meningsfylte og innholdsrike. Filmen forteller en historie. Når du ser en film setter du deg på en måte inn i filmens handling. Er filmen god og filmet med de ønskelige virkemidler kan du ofte sitte igjen med følelsen "oi, var jeg med i filmen?" Selv får jeg ofte denne følslsen. Spesielt når handlingen reflekterer noe av mine tanker.
I film brukes jo en rekke virkemidler. Alle for å skape en bedre filmopplevelse. Et vikktig virkemidel er foreksempel kameravinkelen. Bare den lille forskjellen mellom froskeperspektiv og fugleperspektiv, kan bety god/dårlig film. Kontraster, skildringer og sammenligninger er også vikktig brukte virkemidler.
Men hvordan skiller en skjønnliterær fortelling seg fra en filmfortelling? Spørsmålet er vannskelig og besvare. Av og til er det store forskjeller andre ganger små. Ofte er forskjellen graden av dybde. Noen romaner går virkelig inn i dybden og man føler man skjenner hovedpersonene inn og ut. I filmens historieverden verierer dette stort. En annen ting er; noen ganger etter og ha lest en bok sitter man med følelsen hva skjedde egentlig her. fordi man ikke har lest rikktig mellom linjene mangle rman mye. Dette blir ofte presentert lettere i film, slik at titteren skal forstå og like filmen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar