NY...realismen

1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?

Denne statuen forestiller An-Magritt. Hun er hovedpersonen i Nattens Brød, en serie på fire bøker utgitt av Johan Falkberget. Bøkene kom ut i 1940-1959.

2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.

Med tradisjonalisme mener man viljen til å holde på det tradisjonelle i diktningen. Tradisjonalister er opptatte av å holde på fast og konservativ oppbygning i diktning. Tradisjonalistene var allikevel villige til å endre litt på sine skrivemåter. Dette kun når de overførte noe av uttrykksformene som alerede eksisterte. Blant tradisjonalistene har vi for eksempel Welhaven. Han stod i motsetning til Wergeland som skrev fritt.

3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?

Denne perioden er preget av et generasjonsskifte av forfattere; Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie, Skram og Obstfelder døde alle mellom 1900 og 1910. Heldigvis kom det mange nye forfattere i denne perioden blant annet Undset, Falkberget, Duun og Øverland. Dette fikk en stor betydning for den norske litteraturen i tiden fremover. Siden de første tiårene av 1900-tallet var preget av krig, et forandret dagligliv og generell kaosfølelse. Derfor er det ikke rart at mange forfattere valgte å gå tilbake i tid i romanene sine. I motsetning til realismen på slutten av 1800-tallet, omhandlet nyrealismen ikke i så stor grad kritisk realisme. Istedenfor å berøre disse emnene tok de nå heller for seg; moralske og etiske dilemmaer i sine nye verkene. De skulle ikke lenger dømme mennesket. De skulle forklare det. Dette er grunnen til at nyrealismen kan bli karakterisert som etisk realisme.

4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.

Sigrid Undset (1882-1949) ble født i Danmark. Hun ble derimot ikke lenge i Danmark da familien flyttet til Norge da hun ble to år gammel. Som voksen jobbet Undset på kontor i ti år. Dette fordi hun hadde en svak økonomi som var preget av markedet. På siden, studerte hun det hun likte nemmelig litteratur. i 1911 slo hun gjennom med Jenny, men er nok mest kjent for trilogien om Kristin Lavransdatter (1920-1922). Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur i 1928.

Johan Falkberget (1879-1967) ble født i Røros, der han jobbet i gruvene i tjue år fra han var kun sju år gammel. Han leste og skrev ved siden av gruvearbeidet, og da han var i tjueårene begynte han å arbeide som journalist, redaktør og forfatter. I løpet av sin forfatterkarriere skrev han romaner, noveller og andre fortellinger, og hans mest kjente verker er skrevet med handling i gruvemiljøer, som han selv var kjent med, blant annet Den fjerde nattevakt (1923) og Nattens brød (1940-1959).

Olav Duun (1876-1939) ble født i Namdalen, og det var herfra han senere tok inspirasjon til sine verker. Han skrev mye om etiske og psykologiske temaer, som var typisk for nyrealismen (etisk realisme), og dette er også tema i hans mest kjente roman Medmenneske (1929), første del av en trilogi. Duun ga ut sin siste roman, Menneske og maktene i 1938. Spesielt med Duun var at skildret kvinnesinn med en uvanlig innlevelse, og han forfektet kvinners stilling i det moderne samfunnet.

5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?

Sigrid Undset var konservativ på flere områder, blant annet hennes personlige forhold til religion. Hun var derimot ikke veldig antimoderne, og hennes verk var moderne når det kommer til temaer, som brøt med idealer på den tiden.

Johan Falkberget skriver også nyrealistisk, i Den fjerde nattevakt som beskriver utroskap mellom en prest og en vanlig kvinne. Dette var helt klart i strid med normer og tabuer på den tida, det utfordret også tanken om at kjærlighet ikke kunne skje mellom to personer av ulik samfunnsklasse.

Olav Duun skrev verker som helt klart havner innenfor den etiske realismen. Mange av hans verker omhandler psykologi, etikk og moral, og han gjør virkelig et dypdykk i menneskesinnet i Medmenneske (1929). Her må leseren gruble over eksistensielle spørsmål og hva som er rett og galt.

6. Hva var de viktigste stridsspørsmålene under kulturdebatten i 1930-årene?

Under denne debatten mellom konservative og radikale var det stort sett stridsspørsmål som omhandlet seksualitet. Teorien den østerrikske legen Sigmund Freud publiserte vakte stor oppstandelse; det ble en debatt mellom de konservative kristne og andre, radikale mennesker. Blant annet var Øverland på de radikales side, og holdt et foredrag som fremstilte kristendommen som en plage og undertrykkende faktor på mennesker. På den andre siden var blant annet Berggrav, Hallesby, Fangen, Ramm og Groth. Generelt var spørsmål om seksualitet og barneoppdragelse de viktigste