NY...realismen

1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?

Denne statuen forestiller An-Magritt. Hun er hovedpersonen i Nattens Brød, en serie på fire bøker utgitt av Johan Falkberget. Bøkene kom ut i 1940-1959.

2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.

Med tradisjonalisme mener man viljen til å holde på det tradisjonelle i diktningen. Tradisjonalister er opptatte av å holde på fast og konservativ oppbygning i diktning. Tradisjonalistene var allikevel villige til å endre litt på sine skrivemåter. Dette kun når de overførte noe av uttrykksformene som alerede eksisterte. Blant tradisjonalistene har vi for eksempel Welhaven. Han stod i motsetning til Wergeland som skrev fritt.

3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?

Denne perioden er preget av et generasjonsskifte av forfattere; Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie, Skram og Obstfelder døde alle mellom 1900 og 1910. Heldigvis kom det mange nye forfattere i denne perioden blant annet Undset, Falkberget, Duun og Øverland. Dette fikk en stor betydning for den norske litteraturen i tiden fremover. Siden de første tiårene av 1900-tallet var preget av krig, et forandret dagligliv og generell kaosfølelse. Derfor er det ikke rart at mange forfattere valgte å gå tilbake i tid i romanene sine. I motsetning til realismen på slutten av 1800-tallet, omhandlet nyrealismen ikke i så stor grad kritisk realisme. Istedenfor å berøre disse emnene tok de nå heller for seg; moralske og etiske dilemmaer i sine nye verkene. De skulle ikke lenger dømme mennesket. De skulle forklare det. Dette er grunnen til at nyrealismen kan bli karakterisert som etisk realisme.

4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.

Sigrid Undset (1882-1949) ble født i Danmark. Hun ble derimot ikke lenge i Danmark da familien flyttet til Norge da hun ble to år gammel. Som voksen jobbet Undset på kontor i ti år. Dette fordi hun hadde en svak økonomi som var preget av markedet. På siden, studerte hun det hun likte nemmelig litteratur. i 1911 slo hun gjennom med Jenny, men er nok mest kjent for trilogien om Kristin Lavransdatter (1920-1922). Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur i 1928.

Johan Falkberget (1879-1967) ble født i Røros, der han jobbet i gruvene i tjue år fra han var kun sju år gammel. Han leste og skrev ved siden av gruvearbeidet, og da han var i tjueårene begynte han å arbeide som journalist, redaktør og forfatter. I løpet av sin forfatterkarriere skrev han romaner, noveller og andre fortellinger, og hans mest kjente verker er skrevet med handling i gruvemiljøer, som han selv var kjent med, blant annet Den fjerde nattevakt (1923) og Nattens brød (1940-1959).

Olav Duun (1876-1939) ble født i Namdalen, og det var herfra han senere tok inspirasjon til sine verker. Han skrev mye om etiske og psykologiske temaer, som var typisk for nyrealismen (etisk realisme), og dette er også tema i hans mest kjente roman Medmenneske (1929), første del av en trilogi. Duun ga ut sin siste roman, Menneske og maktene i 1938. Spesielt med Duun var at skildret kvinnesinn med en uvanlig innlevelse, og han forfektet kvinners stilling i det moderne samfunnet.

5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?

Sigrid Undset var konservativ på flere områder, blant annet hennes personlige forhold til religion. Hun var derimot ikke veldig antimoderne, og hennes verk var moderne når det kommer til temaer, som brøt med idealer på den tiden.

Johan Falkberget skriver også nyrealistisk, i Den fjerde nattevakt som beskriver utroskap mellom en prest og en vanlig kvinne. Dette var helt klart i strid med normer og tabuer på den tida, det utfordret også tanken om at kjærlighet ikke kunne skje mellom to personer av ulik samfunnsklasse.

Olav Duun skrev verker som helt klart havner innenfor den etiske realismen. Mange av hans verker omhandler psykologi, etikk og moral, og han gjør virkelig et dypdykk i menneskesinnet i Medmenneske (1929). Her må leseren gruble over eksistensielle spørsmål og hva som er rett og galt.

6. Hva var de viktigste stridsspørsmålene under kulturdebatten i 1930-årene?

Under denne debatten mellom konservative og radikale var det stort sett stridsspørsmål som omhandlet seksualitet. Teorien den østerrikske legen Sigmund Freud publiserte vakte stor oppstandelse; det ble en debatt mellom de konservative kristne og andre, radikale mennesker. Blant annet var Øverland på de radikales side, og holdt et foredrag som fremstilte kristendommen som en plage og undertrykkende faktor på mennesker. På den andre siden var blant annet Berggrav, Hallesby, Fangen, Ramm og Groth. Generelt var spørsmål om seksualitet og barneoppdragelse de viktigste

SVÆRMERE (1904)

1. Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.

Sværmere er en roman som av Knut Hamsun. Romanens handling foregår i nordland. Handlingen skjer hos handelsmannen Mack som bor på Rosengård. Her møter vi telegrafisten Rolandsen som raskt forelsker seg i datteren til tettstedets patriark. I romanen får vi vite hans arbeid og handlinger for å vinne denne kvinnen. Romanen skiller seg fra Hamsuns klassiske verker ved å fokusere på en barsk og folkelig fortellerstil. Boken er svært kort, men den inneholder selv om et rikt persongalleri og overraskende innslag.

2. Presenter hovudpersonane i Sværmere:

· Ove Rolandsen er en mann som jobber i embetets administrasjon som telegrafist. Hans rolle i ”Sværmere” er som kvinnenes mann og har gjennom romanen et tett forhold til samtlige i persongalleriet.

· Handelsmannen Mack er tettstedets patriark. Han fremstilles som en mektig handelsperson. Noe det ofte gjøres poeng av ved hans røde magebelte. Som gjerne ses på som et symbol på makt og rikdom. Mack har derimot ikke så mye penger og blir utsatt for et tyveri. Elise Mack er datteren hans og han vil gjerne ofre henne for en mektig dansk skipsreder for å skape gode handelsavtaler.

· Elise Mack er datteren til Mack. Hennes forhold til Rolandsen spiller en viktig rolle i filmen. Elise fremstilles som en pen embetskvinne som tar ansvar og hjelper faren med bedriften. Elise er lovet bort til

· Presten var på vandring og bosatte seg i tettstedet i starten av romanen. Han hadde med seg prestefruen. Presten sysselsetter Marie van Loss helt til det skaper problemer. Presten snakker en finere østlandsdialekt og opptrer utifra hvordan preseter skal gjøre. Presten får naturlig stor tiltro og makt i tettstedet.

· Prestefruen virker som en lærd person, men som er lei livssituasjonen. Hun kommer blant annet med sitatet som ”skulle ønske alt bare kunne starte på nyt”

· Enok var kirketjeneren til presten. Enok spiller en veldig liten rolle, men har noen nøkkelfunksjoner. Enok stjeler for eksempel pengene fra Mack og tenner på skogen!

· Marie van Loos jobbet for Mack i starten av romanen. Men Van Loos ønsket ikke å bli seksuelt trakassert av Mack og slutter derfor i arbeidet hos Mack. Hun starter og jobbe for presten, som tjenestepike. Marie har et nært forhold til Rolandsen, men dette endrer seg dramatisk utover i romanen.

· Klokkerdottera Olga er den nye hushjelpen til Mack, etter at Marie van Loos sluttet. Olga utsettes for det samme som Marie, men holder ut. HUn utvikler etterhvert et forhold til sønnen til Mack.

3. Kva er det mest sentrale i romanen?

Jeg syntes det mest sentrale i romanen var skildringen av samfunnet. Jeg vil også si at kjærlighet og kultur spiller en viktig rolle. I romanen får vi møte en rekke personer, felles for disse personene er at de alle sammen vandrer. De er på leting etter noe og flytter på seg. Som omgangstema er Rolandsen i sin jakt på den rette. Parallelt følger vi Rolandsen sin jakt etter penger, og hans ønske om å realisere forsker oppfinnelsene sine. I jakten på penger blir 200 riksdaler stjålet fra Mack. Dette skaper muligheter for Rolandsen som sårt trenger penger.

Språkhistorien ...

1.         Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.

Språket spiller en stor samanheng til nasjonsbygging. Dette hovedsakelig ved at språket gir en identitet og en tilhørighet. Norsk skiller for eksempel Sverige fra Norge. Språket er selvfølgelig bare en del av nasjonalfølelsen og spiller en av flere viktige roller i nasjonsbyggingen.

2.         Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.

Romantikken var logisk nokk drivkraften og utgangspunktet bak språkdebatten på 1800- tallet fordi den satte fokus på det nasjonale og opprinelige. Disse tankene la til grunn for at man ville skape et språk som hentet og tok utgangspunkt i gammel norsk i stedet for dansk som bokmål gjør. Derfor fikk vi språkdebatten vedrørende landsmål og bokmål.

3.         Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.

Morsmålets ”bestefedre” er personer som har hatt stor innflytelse og som har brakt noe til språket. Et eksempel er eksempelvis Henrik Wergeland. Wergeland skrev opprinnelig på dansk men fornorsket språket ved å trekke inn andre ord og skape norske ord der dette var nødvendig. Derfor fortjener han tittelen som ”bestefar”.

4.         Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

Asbjørnsen og Moe sitt arbeid fikk en stor betydning for den norske språkutviklingen. Dette fordi tekstene deres ble fortalt muntlig fra person til person. Disse muntlige tekstene endret det som opprinelig var tekster skrevet på dansk til en norsk variant. De gikk derfor mer og mer over til bokmål. Asbjørnsen og Moe var derfor med på å få fortgang i overgangen fra dansk til bokmål. 

5.        Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

Knud Hamsun var en nordmann (1812-1895) som brant for å skape et eget norsk språk. Han finn støtte fra mange kjente forfattere og dramatikere som; Wergeland og Bjørnson i sine tanker om at det norske språk skulle ta utgangspunkt i det danske språk. For så og gjenomgå en fornorskning.

6.        Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

Ivar Aasen (1813-1896) tilhørte ikke overklassen på noen som helst måte. Dette betydde ikke at han ikke var opptatt av det norske språk og dets utvikling. Aasen ville skape et norsk språk, men ikke av samme prinsipper som eksempelvis; Wergeland og Hamsund. Der de ønsket og bruke dansk som utgangspunkt ønsket Aasen og bruke de norske dialektene til å skape et norsk språk. Ivar Aasen skapte med dette landsmålet også kaldt Nynorsk.

7.          Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Knudsen kom med dette utsagnet fordi han ikke trodde på en brå endring. Han mente at dersom man endret språket radikalt altså foretok en stor endring på kort tid ville dette føre til at folk ikke brukte språket. Han mente derfor at man skulle endre litt og litt slik at folk ville venne seg til utviklingen.

8.        Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

Møtet i Stockholm var et tiltakk for å minske forskjellene i skrivemåtene mellom dansk og svensk. Frå Skandinavia hadde vi blant annet med Bjørnson, Ibsen og Knudsen som representanter. Det kom en rekke vedtak og reformer som produkt av samlingen. Eksempelvis ble de enige om å bruke å istedenfor aa og at man ikke skulle bruke store bokstaver i substantiv.

9.                 Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

Jamstillingsvedtaket er et vedtak som skulle sikre likkestilling mellom de to riksmålene i samfunnet. Både på skolen og offentlig. Dette er en likestilling vi den dag i dag sliter med og det er til dags dato ikke en full likestiling. Tendenser i dagens samfunn ser også kanskje ut til å gå motsatt retning.

10.       I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?

Dette er et vedtak som utspiller seg ifra hva som er best for barnet. Pedagogisk sett mente man at det ville være best om barn ble undervist i sin lokale dialekt. Barn skulle altså ikke bli undervist på statisk landsmål eller bokmål.  Dette fordi det var så stor avstand og stor forskjell mellom de ulike dialektene.

Modernismen hva er det?

Det er mange særtrekk i modernismen. Ofte bryter man med det tradisjonelle og det er mye eksprementering. Dette fordi det ofte stilles et krav om å skape noe nytt. Det legges også stor vekt på fremmedfølelse og fremtidspessimisme i modernismen

Litt om Knut Hamsun

Bakgrunnen for at Hamsun bryter med tradisjonell form rundt 1890 tallet er fordi han mente han stod for en ny helt annerledes form for menneskeskildring. Han hadde tidligere presentert denne nye formen for skildring i et tidligere litterært verk; ”Fra det ubeviste sjeleliv”

Knut Hamsun var en kunstner og forfatter. Han vokste opp i 1859 og gikk bort en sen kveld 92 år senere. Hamsund er kjent for sine litterære verker og sin moderne skrivemåte. Spesielt kjent er verket Sult (Jeg -roman). Hamsund er også kjent for sine litterære foredrag. Allerede som 32 åring reiste han landet rundt og forklarte om samtidslitteraturen. Han både slaktet og spiddet denne formen for skrivemåte.

Vi kan i dag kalle Hamsun for en nyromantiker fordi han brøt med samtidslitteraturen!

Romanen Sult er en roman skrevet i Jeg form. Romanen presenterer ikke jeg personen og vi får vite svært lite om han. Hovedpersonen kommer i dilemmaet ved å være en ”tilværelsens utlending” i Oslo. Romanen mangler tematikk og består ikke av klassisk roman struktur. Det vil si at den verken har innledning eller avslutning.

Hamsun presenterer dette verket med sin suggererende skrivekunst og man føler man kommer skikkelig under huden på hovedpersonen. Sult er den første romanen av sitt slag og ligner ikke på noe tidligere verker. Boken ligner derimot i stor grad på de to neste verkene til Hamsun.

Det er en rekke modernistiske trekk i romanen Sult. Romanen er skrevet i forhold til den ekspresjonistiske delen av modernismen.

FIlm - med muligheter

En film kan fortelle så mangt. Ofte ser man en film som produkt av en god roman, eller et annet literært verk. Andre ganger skapes filmen utifra kun et manus. Dette gjør filmene spennende, meningsfylte og innholdsrike. Filmen forteller en historie. Når du ser en film setter du deg på en måte inn i filmens handling. Er filmen god og filmet med de ønskelige virkemidler kan du ofte sitte igjen med følelsen "oi, var jeg med i filmen?" Selv får jeg ofte denne følslsen. Spesielt når handlingen reflekterer noe av mine tanker.

I film brukes jo en rekke virkemidler. Alle for å skape en bedre filmopplevelse. Et vikktig virkemidel er foreksempel kameravinkelen. Bare den lille forskjellen mellom froskeperspektiv og fugleperspektiv, kan bety god/dårlig film. Kontraster, skildringer og sammenligninger er også vikktig brukte virkemidler.

Men hvordan skiller en skjønnliterær fortelling seg fra en filmfortelling? Spørsmålet er vannskelig og besvare. Av og til er det store forskjeller andre ganger små. Ofte er forskjellen graden av dybde. Noen romaner går virkelig inn i dybden og man føler man skjenner hovedpersonene inn og ut. I filmens historieverden verierer dette stort. En annen ting er; noen ganger etter og ha lest en bok sitter man med følelsen hva skjedde egentlig her. fordi man ikke har lest rikktig mellom linjene mangle rman mye. Dette blir ofte presentert lettere i film, slik at titteren skal forstå og like filmen.

Jean Jaques Rousseu

”Tilbake til Naturen” et sitat av Jean-Jacques Rousseau. I sitatet fremhever han sin pessimisme og bekymring ovenfor menneske og menneskehetens utviklinger. Sånn Rousseau fremstilte det lever vi i antimodernisme. Vi lever kunstig fordi vi lever etter kulturen og vitenskapens utvikling. Dette som har ført til en materialisme og egoisme, som ikke gagner noen.

Ser man på romantikken som en reaksjon på opplysningstiden kan man si at den inneholdt fremgang innenfor menneskesamfunnets utvikling. I Romantikken ble det derfor satt mer fokus på følelser og temaet den skjulte virkelighet. Dette gjorde at mange mennesker fikk en ikke materialistisk oppfatning og samfunnet utviklet seg mindre synlig. Men til tross for dette bar tiden også preg av for eksempel den industrielle revolusjon, som førte med seg en rekke nyvinninger og tanker, samt oppfinnelser og ideer. Dette under det moderne prosjektet. Eksemplet kan ses på som et typisk eksempel på modernisering av samfunnet på 1700 og 1800 -tallet.

”Dovenskab i Regnveir” en tekst av Henrik Wergeland. Teksten beskriver den nye arbeiderklassen. Den nye samfunnsklassen. I teksten møter vi en steinbryter. Steinbryteren går i fillete klær og skitne klær, har en tannløs munn og lever et ustelt liv. Han undrer seg derfor på hvordan man med et sånt liv kan opprettholde humøret. Med denne teksten prøver Wergeland og skildre hvilke kår arbeiderklassen har og hvilket liv de lever. Jeg syntes han kritiserer den nye arbeiderklassen i vinklingen hans på teksten.

MEG SELV

MEG SELV (Henrik Wergeland)

Jeg syntes temaet i novellen handler om det å vinkle alt positivt. Altså om glede livsnyte og humør. Diktet "meg selv" er skrevet som et svar på en artikkel som kritiserte Wergeland. Wergeland belyser temaet ved å bruke en rekke virkemidler. Spesielt metaforer er esensielt i dette diktet. Det at diktet bygger på så mange metaforer, gjør det vannskelig og lese og tungt og analysere. Av andre virkemidler bruker Wergeland mye overdrivelser. Med det temavalget han har gjort gjør han at folk kan se seg igjen i diktet, noe som gjør det mer interesent og lese.